Bare noen uker etter at jeg begynte, konkluderte jeg med at by- og regionplanlegging var perfekt for meg. Klassemiljøet var fantastisk, fagene var spennende, og jussen var ikke noe stort problem. Nå skal jeg snart ut i jobb, og det er gode muligheter til å jobbe omtrent hvor jeg vil og med hva jeg vil.
Allerede da jeg var bare noen få år gammel elsket jeg å leke med lego. Å sette sammen lego-klossene til å bli noe større var bare utrolig gøy. Jeg bygde hus og biler, og lekte med dem på bilteppet på rommet mitt. Dette var kanskje første tegn på at jeg ville bli byplanlegger.
Les mer om By- og regionplanlegging (5-årig master)
Fra arkitektdrøm til byplanlegger
Etter hvert ble PC-en mer og mer viktig i livet mitt. Jeg bygde utallige drømmehus i Sims. Google Earth ble lansert, og jeg kunne sitte i flere timer av gangen og studere alle verdens byer. Jeg lærte meg å bruke SketchUp og å overføre det jeg hadde laget til Google Earth. Plutselig var drømmehusene mine (nesten) ute i den virkelige verden. Jeg konkluderte da med at arkitekt måtte være det eneste riktige yrket for meg.
I løpet av videregående begynte jeg å spille både SimCity og Cities: Skylines. Da var det ikke lenger enkelthus det var snakk om – det var hele byer. Jeg brukte nok mer tid på de spillene enn jeg burde, men det var jo så gøy. Å prøve å lage byer som så fine ut samtidig som at de var funksjonelle var en spennende utfordring. Det var da jeg fikk en større sans for byplanlegging, men jeg trodde fremdeles at det var arkitekt jeg ville bli.
Oppdaget by- og regionplanlegging
Dette endret seg i 2015. Da var det på tide å finne ut av hvor jeg ville studere. Jeg søkte rundt etter alt som hadde med arkitektur å gjøre, og fant ut at jeg hadde mest lyst til å studere i Oslo. Men jeg måtte jo også finne noen alternativer. Det var da jeg oppdaget at jeg kunne studere byplanlegging.
Ved en tilfeldighet fant jeg frem til studiet femårig master i by- og regionplanlegging ved NMBU. Jeg var i utgangspunktet litt skeptisk siden det sto at det innebar noen jussfag, og jeg hadde aldri hatt noen interesse for juss. Samtidig så de andre fagene utrolig spennende ut, som for eksempel de mange forskjellige prosjektfagene, hvor jeg potensielt kunne vise frem det jeg hadde lært i SketchUp. Jeg søkte dermed på by- og regionplanlegging, og noen måneder senere fikk jeg svar om at det var dette studiet jeg skulle starte på høsten 2015. Det viste seg også etterhvert at jussen ikke skulle bli noe stort problem.
Gode studievenner
Under fadderuka i august kom jeg rett inn i det sosiale miljøet, både i klassen min og på tvers av studieprogrammer. Det var sånn at ingen kjente noen fra før av, og alle var på et helt nytt sted, så vi var alle i samme situasjon sammen. Helt fra starten ble jeg involvert i linjeforeningen Jordskifterlaget, som arrangerte både sosiale og faglige arrangementer. Dette hjalp meg ytterligere med å komme inn i miljøet på NMBU og å lære mer om hvordan de neste fem årene kom til å bli.
Min oppfordring til deg som skal søke nå er å gripe denne muligheten til å studere noe som er utrolig spennende. Jeg har ikke angret ett sekund, og det kommer nok ikke du heller til å gjøre.
