VIL DU KOMME PÅ BESØK TIL OSS?

Skolebesøk om realfag og
teknologi på NMBU

Vi tilbyr skolebesøk for klasser fra videregående skoler til NMBUs campus på Ås,
cirka 20 minutter med tog fra Oslo S.

Velkommen til oss på fakultet for realfag og teknologi på NMBU!

NMBU står for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Vi har rundt 6300 studenter og 1700 ansatte og driver med utdanning, forskning og innovasjon innen miljø- og biovitenskapene. NMBU har Norges mest fornøyde universitetsstudenter for femte året på rad, ifølge Studiebarometeret.

Hos oss kan dere få møte ledende forskere og engasjerte undervisere og studenter, og prøve dere på egne forsøk i noen av laboratoriene våre. Dere kan velge mellom flere ulike opplegg der elevene får bruke fysikk, matematikk og informatikk i praktiske og aktuelle problemstillinger. Alle oppleggene våre er elevaktive og knyttet til læreplanen i videregående skole. Oppleggene er rettet mot elever på VG2 og VG3, på grunn av behov for forkunnskaper.

Med på opplegget kan studenter fra fakultetet følge dere rundt. Hvis dere ønsker å spise lunsj her, kan studentene spise sammen med dere og ta med elevene på en liten omvisning på campus.

I enkelte tilfeller kan vi bistå med å dekke reisekostnader for kollektivtransport til Ås for skoleklasser fra Oslo og Akershus-området. Dette må i så fall avklares i forkant av besøket, og det gjelder ikke leie av buss. Ta kontakt for mer info.

Tilgjengelige opplegg for skolebesøk

Skolebesøk til fakultet for realfag og teknologi er under utvikling. Det vil komme mer informasjon og flere opplegg etter hvert.

• Matematikk for å tilpasse byen til fremtidens klima

  Bakgrunn: Klimaet vårt endres. For Norge betyr det blant annet at vi oftere får kraftige regnskyll som skaper store mengder overvann i byene. Dagens systemer for å håndtere overvann (sluk og rør) har ikke kapasitet til å bli kvitt vannet raskt nok. Vannet havner derfor i kjellerne våre, gjør skader på bygninger og veier og bidrar til forurensning. For å løse problemet, må vi ta hensyn til mange behov samtidig. I matematikken omtales dette som «multiobjektiv optimalisering».

  I dette opplegget skal elevene konkurrere gruppevis om å finne den beste løsningen for å håndtere overvannsskader ved å bruke naturbaserte løsninger, som grønne tak og regnbed, i en bydel. Parallelt med gruppearbeidet vil vi bruke kunstig intelligens i form av ChatGPT og New Bing til å finne løsninger på oppgaven. Språkmodellene vil konkurrere med elevgruppene.

  Elevene har først en del i klasserommet, der de planlegger løsningene sine. Deretter flytter vi oss til laboratoriet, der elevene får teste ut forslagene sine i praksis. På laboratoriet har vi bygget en liten modellby. Modellbyen er plassert under en regnsimulator der vi kan styre hvor mye regn som kommer og hvor lenge det varer. Elevene lager naturbaserte løsninger ved å plassere ut tørre svamper på tak og tette flater i modellbyen, og starter regnsimulatoren. Etter at de har gjennomført «regntesten» vil elevene presentere resultatene sine.

  Opplegget dekker flere kompetansemål innen matematikk R1 og S1.

  Varighet: To-tre timer

  Maks antall elever: 25. Hvis dere er flere enn 25 elever, kan vi ha et parallelt undervisningsopplegg eller en omvisning mens deler av gruppen er i laboratoriet, og bytte.

  Forkunnskaper: Elevene må kunne bruke derivasjon og regneregler for potenser og logaritmer.

  Se video av regnsimulatoren og hvordan vi jobber for å finne gode løsninger for overvann:

• Digital design og prototype

  Fagområder: Informasjonsteknologi, design, entreprenørskap

  Bakgrunn: I en verden der digital tilstedeværelse er avgjørende, er kunnskap om digital design og prototyping en fordel, både i skolen og i jobbsammenheng. I dette opplegget får du lære litt om hvordan ideer blir til digitale produkter.

  Kort oppsummering: Elevene vil bli introdusert for grunnleggende digital design og prototyping gjennom Figma. De vil arbeide i grupper for å skape et enkelt designprosjekt fra ide til prototype, som for eksempel å lage en ny nettside eller en app ut fra en kravspesifikasjon.

  Tilknyttede læreplanmål: Opplegget kan knyttes til læreplanmål innen informasjonsteknologi, entreprenørskap og bedriftsutvikling, design og arkitektur, teknologi og forskningslære, og tverrfaglige temaer som kritisk tenkning og problemløsing.

  Maks antall elever som kan delta: 30

  Tidsomfang: 2,5 timer

  Viktig info: Alle elevene må ha med seg sin egen PC.

  Opplegget holdes i regi av Eik Lab, NMBUs senter for studentinnovasjon. De driver hovedsakelig med teknisk utvikling, og aktivitetene våre inkluderer for eksempel prototyping, elektronikk, programmering, design, 3D-tegning, simuleringer og markedsanalyse. Les mer om Eik Lab her.

• Energiproduksjon og virkningsgrad i et vannverk (fysikk)

  Elevene gjør forsøk med vannturbiner og solceller for å utforske energioverganger og virkningsgrad i ulike former for energiproduksjon.

  Bakgrunn: Mye av energiproduksjonen i Norge foregår i vannkraftverk. I dette opplegget tar vi utgangspunkt i målinger på et modellkraftverk for å bli bedre kjent med grunnleggende begreper innen energi og energioverføring. Elevene får konkrete oppgaver som knytter sammen regning og teori med praktiske erfaringer rundt potensiell og elektrisk energi, effekt og virkningsgrad.

  Tidsomfang: 2 timer

  Kort oppsummering: Elevene bærer opp vann til et vannlager, bruker vannet til å drive en liten vannturbin og en generator, og gjør målinger av strøm og spenning for å regne ut hvor mye vann som må bæres opp for å kunne få nok energi til å lade opp sin egen mobiltelefon.

  Læreplanmål opplegget knyttes til:

  Fysikk 1:

  • forstå og gjøre rede for konsekvenser av at bevegelsesmengde og energi er bevart, og bruke dette i beregninger
  • utforske hvordan energi kan gå fra en form til en annen, og vurdere energikvalitet og virkningsgrad i slike overganger
  • gjøre rede for sammenhengene mellom ladning, spenning og elektrisk energi og utforske effektomsetning i elektriske kretser

  
  Fysikk 2:

  • utforske ulike måter å indusere elektromotorisk spenning og strøm, og analysere resultatene
  • forklare hvordan induksjon kan inngå i bærekraftig energiproduksjon og vurdere anvendelser av induksjon i dagliglivet

  

  Detaljer om opplegget

  Organisering: Elevene må være på energilabben. Riggen har fire stasjoner. De jobber i grupper, helst i par. Maks fire elever per stasjon. Elevene må ha bord hvor de kan sitte og regne. Selve målingene tar omtrent ti minutter per gruppe, og gruppene gjør dem etter tur når det er flere enn fire grupper.

  Maks antall elever som kan delta: 24

  Hovedutbytte for elevene: Elevene får praktisk erfaring med hvordan et vannkraftverk er bygget opp. Elevene får erfaring med bruk av multimetre. Elevene får erfaring med praktiske utregninger rundt energi, effekt og virkningsgrad, og kan reflektere over hvorfor energieffektivisering er viktig i et bærekraftig samfunn.

  Forkunnskaper: Elevene bør kjenne til og ha regnet noe på potensiell energi, effekt og virkningsgrad. Grunnleggende kjennskap til strøm og spenning.

  Forarbeid: Elevene bør forberedes på besøket ved å få en introduksjon til opplegget, med gjennomgang av de viktigste begrepene (se introduksjonen til lærer). Deler av forhåndsoppgavene i manualen kan være gjort på forhånd dersom det er lite tid.

  Introduksjon: Kort presentasjon av besøket og labmanual:

  Labmanual skolebesøk vannkraft

  Vannkraft - informasjon til lærer

  Vannkraft-presentasjon

  Hovedaktiviteter for elevene: Hovedspørsmål: hvor mange 10-liters-kanner må bæres opp i vannlageret for å lade egen mobil? Gjøres ved å regne ut et teoretisk eksempel med guiding (forhåndsoppgaver), gjøre målinger av strøm og spenning fra generatoren og regne ut med egne tall.

  Oppsummering: Sammenlikne tall og diskutere spørsmålene i del 7 i labmanualen i plenum.

  Etterarbeid: Fullføre utregninger hvis de ikke blir ferdige i løpet av besøket.

• Spektroskopi (fysikk og kjemi)

  Bakgrunn: Informasjon fra synlig lys og infrarød stråling er et kraftig og mye brukt verktøy for å analysere ulike stoffer. Lys som treffer et materiale, vil kunne tas opp, reflekteres eller gå gjennom materialet, avhengig av hvordan det er bygget opp. Ved å analysere ulike spektre kan vi få mye informasjon om både fysiske og kjemiske egenskaper til ulike stoffer, som oppbygning, sammensetning, tetthet, temperatur og konsentrasjoner.

  Tidsomfang: 2-3 timer, avhengig av størrelsen på gruppa

  Kort oppsummering: Elevene skal bruke et enkelt eksperimentoppsett for å måle spektre og bestemme en ukjent konsentrasjon av et stoff i en løsning. For å gi en klar oversikt over måleprosessen, har oppsettet alle deler lett synlig, både lyskilde, sensor og prosessor som analyserer dataene. Elevene gjør målinger på flere kjente konsentrasjoner av stoffet. Fra måledataene lager de en regresjonslinje som kan brukes til å bestemme den ukjente konsentrasjonen. Elevene får også en omvisning på laboratorier knyttet til fotonikkforskning ved Fakultet for realfag og teknologi, hvor de får se ulike bruksområder for denne typen analyse.

  Læreplanmål opplegget knyttes til:

  • Fysikk 1: utforske, sammenligne og beskrive stråling fra legemer med ulik temperatur og overflate
  • Kjemi 1: gjøre rede for sammenhengen mellom atomets oppbygning og grunnstoffers absorbsjons- og emisjonsspektre og bruke spektroskopiske metoder i kvalitativ og kvantitativ analyse

  Detaljer om opplegget

  Organisering: Elevene vil primært være på klasserom/laboratorium, og tas ut i mindre grupper for omvisning.
  
  Maks antall elever som kan delta: 30 (forutsatt nok tid og rom)
  
  Hovedutbytte for elevene: Elevene skal få forståelse for grunnprinsippene i transmisjonsspektroskopi, og få erfaring med gjennomføring av en analyse for å finne en ukjent konsentrasjon. De får sett hvordan kunnskap fra både fysikk, kjemi og matematikk brukes i en praktisk anvendelse.
  
  Forkunnskaper: Elevene bør ha sett en Planck-kurve og ha litt kunnskap om det elektromagnetiske spekteret. Se ellers presentasjon som sendes til lærer i forkant (ligger vedlagt).

  Forarbeid: Lærer presenterer besøket for elevene via en presentasjon de får tilsendt i forkant. Der er det også forslag til innledende forsøk.
  
  Introduksjon: Se vedlagte presentasjon til bruk i besøket.
  
  Hovedaktiviteter for elevene: Bestemmelse av en ukjent konsentrasjon av et stoff, se vedlagte labmanual. Elevene får også en omvisning på fotonikklaboratoriene. Denne foregår i mindre grupper underveis, eksakt organisering kommer an på gruppestørrelse. Primært jobber elevene i par. Mens de venter på å få tilgang til eksperimentoppsett/etter at de er ferdige med analysen jobber de med fagtilpassede diskusjonsoppgaver (innen fysikk eller kjemi) som knytter sammen fagstoffet i besøket med fagstoff fra relevant læreplan.
  
  Oppsummering: Sammenlikning av måleresultater for ulike grupper, diskusjon av feilkilder og forbedringer i plenum.
  
  Etterarbeid: Se forslag til oppfølgingsaktiviteter i presentasjon sendt til lærer i forkant av besøket.

Opplegg under utvikling (kommer snart)

• Maskinlæring og kunstig intelligens

  Elevene bruker visuell programmering til å lage et enkelt maskinlæringsprogram for å løse en relevant problemstilling.

  Mer informasjon kommer.

• Enkeltemner på universitetet

  Gjennom UNG-ordningen kan elever i videregående skole ta enkeltemner på universitetsnivå. Les mer om ordningen her. Høsten 2023 tok seks elever fra Frogn vgs. et teknologiemne hos oss, der de bygget og navigerte en fjernstyrt båt. Her kan du lese om deres opplevelse.

Kontaktperson for skolebesøk