NMBUs forskere har målt oksygennivåene, og bekreftet at det for tiden er svært lite oksygen i vannet.
Den siste uka har det kommet nyhetsrapporter om store mengder død fisk i Skogsdammen ved NMBUs campus. Fredag kveld den 15.12.23 målte førsteamanuensis Hans-Christian Teien oksygenmengden i vannet.
– Jeg målte nivåene på flere steder, sier han.
Det var da ikke målbare nivåer av oksygen litt nede i vannet, og svært lavt oksygeninnhold helt øverst mot isen. Det var litt mer oksygen i vannet ved innløpet der det er åpent vann.
– Vannet under isen har mindre enn 0,01 milligram oksygen per liter. Dette er betydelig lavere enn de 4 til 6 milligrammene de fleste fiskearter trenger for å overleve.
Uten tilstrekkelig innhold av oksygen i vann, dør fisken av respirasjonssvikt.
Naturlig prosess
Vanligvis er det mye oksygen i overflatevannet til åpne dammer slik som Skogsdammen er. Dette endrer seg når høsten kommer. Da faller løvet fra trærne, og algene i vannet dør. Når bladene og algene råtner og brytes ned, så krever det oksygen. Når denne nedbrytningen skjer samtidig som at isen legger seg som et lokk over vannspeilet kan det skape problemer for livet i dammen. Isen hindrer tilførsel av oksygen fra lufta.
– Dette er en helt normal prosess, sier Susanne Schneider, professor II i ferskvannsøkologi ved NMBU.
– I høst la isen seg ekstra tidlig, og situasjonen ble verre enn normalt. Tilstanden blir ytterligere forverret av at denne dammen ikke er spesielt dyp.
Vanlig scenario
Hva man kan egentlig gjøre med dette? Fint lite, ifølge forskerne.
– Denne type fiskedød er ikke uvanlig, sier professor i fiskeøkologi, Thrond Haugen.
– Lite hyggelig, men ikke noe særskilt fra naturens side.
Han forteller videre at det alltid er en risiko å være fisk i et lite vann om vinteren, fordi oksygennivået kan bli veldig lavt. Noen fiskearter tåler slike tilstander bedre enn andre.
– De døde fiskene i Skogsdammen var abbor og gjedde, og disse tåler lave oksygennivåer svært dårlig.
– Slike fiskearter er rett og slett ikke tilpasset forholdene i grunne dammer. De klarer å overleve i noen år, så lenge vintrene er varme og isen legger seg sent, men de får massive problemer når isen legger seg tidlig.
Menneskelig innblanding
Haugen påpeker at fisken i Skogsdammen er satt ut av mennesker. Disse artene ville aldri vært der dersom naturen hadde fått bestemme alene.
– Gjedda er ikke tilpasset risikoene som grunne dammer innebærer.
– Store fisk, som for eksempel gjedder kan bli, er mer følsomme for lave oksygenkonsentrasjoner. Dette fordi gjelleoverflata, som fisken får oksygenet sitt over, blir relativt mindre per kroppsvolum når fisken blir større.
Andre fiskearter, som særlig karuss, tåler lave oksygennivåer og er bedre tilpasset forholdene i grunne dammer.
– Så selv om det er fælt å se på, så må vi nok nesten la naturen gå sin gang, avslutter han.