Ble debatten om hvorvidt norske kostråd skulle inkludere miljøhensyn styrt av sterke særinteresser? Marte Østbye Larsen har skrevet masteroppgave om hvordan politiske aktører bruker mediene til å fremme sin fortelling, og hvorvidt vi som forbrukere blir påvirket.
Da de nordiske ernæringsanbefalingene (NNR) ble lansert i juni 2023 ble det bråk, fordi de inkluderte miljøhensyn. Debatten tok av i norske medier, hvor særlig de kritiske røstene fikk dominere.
De nye norske kostrådene som ble lansert 15. august, er basert på NNR. Men på grunn av de sterke reaksjonene til NNR, er miljøaspektet ikke tatt med i de oppdaterte norske rådene.
– Sammenlignet med for eksempel Sverige var dekningen i norske medier mye mer omfattende, sier Larsen.
Hun har vært student på masterprogrammet International Environmental Studies ved NMBU, og leverte oppgaven rett før sommeren 2024.
Funnene hennes viser at de som var kritiske til å ta inn miljøhensyn i kostråd, var de mest høylytte og fikk størst synlighet i media.
En særnorsk debatt?
Inspirasjon til å skrive om temaet fikk Larsen etter at Rune Blomhoff hadde gjestet en forelesning på NMBU. Blomhoff ledet arbeidet med fjorårets ernæringsanbefalinger.
– Blomhoff besøkte oss rett etter en debatt om kostrådene på NRK. For ham var det vanskelig å forstå at reaksjonene i Norge ble så kraftige, sier Larsen.
Larsen forteller at jo mer hun dukket ned i temaet, jo mer innså hun hvor omfattende debatten rundt dette var. I Sverige ble det skrevet om kostrådene i et 50-talls artikler siden 2020, mens det i Norge ble skrevet over 200 nyhetssaker.
– Det er jo et interessant spørsmål om vi i Norge har et annet forhold til jordbruk, bærekraft og politikk enn andre nordiske land, sier Larsen. – Det ble kalt en særnorsk debatt av Blomhoff.
Hun peker også på at det var en debatt hvor mye sto på spill.
– Det handlet ikke bare om bærekraft, men om alle mulige personlige, økonomiske og politiske interesser som dro debatten i forskjellige retninger, forteller Larsen.
Et av intervjuobjektene i hennes studie mente det har blitt upopulært å snakke om miljø i politikken, og mange er redde for at det skal føre til at man mister stemmer.
– Det er enorme pengesummer involvert i matindustrien, og vi må jo også få produsert og distribuert mat til folk i hele landet. Det er komplisert, og med mange ulike interesser.
Politikk og pølser
I oppgaven belyser Larsen den betydelige innflytelsen politiske og økonomiske interesser har, medias rolle i å forme det offentlig ordskiftet, og hvordan nettverk av ulike aktører spiller inn i politiske prosesser.
– Det var veldig interessant å oppdage hvordan vitenskap, politikk og økonomiske interesser både kolliderer og samarbeider i utformingen av denne type anbefalinger, forteller hun.
– I forbindelse med debatten ble det opprettet nettverk på begge sider, både de som var kritiske til å ta inn bærekraft i rådene, og med de som var positive. Disse nettverkene samlet seg med forskere og politikere, hvor jeg observerte en del referering til hverandres argumenter i media.
Hun fremhever også at media spiller en stor rolle i mange politiske beslutninger, både med hva de velger å skrive om og dele, og hvilke overskrifter de velger. Det handler om hvem som tar plass, og hvem som er aktive og vokale i debatten.
– Det er ganske tydelig at det har vært mest fra den siden av debatten som er negative til integreringen av bærekraft, sier Larsen. – Forskning på denne type debatter indikerer at de mest aktive, samt de som mobiliserer for å støtte en policyendring, også genererer mest oppmerksomhet.
Gjennom en undersøkelse fant hun at mer enn halvparten av avisartiklene hadde et kritisk perspektiv på inkluderingen av bærekraftsaspektet i NNR. 32% var nøytrale, og kun 16% av artiklene var positive.
Hun observerte også om mange «klikkverdige» og kanskje polariserende overskrifter i denne debatten, og at man ikke visste hva artikkelforfatterne egentlig mente før man hadde lest hele artikkelen.
Studien hennes understreker behovet for fremtidig forskning på samarbeidende tilnærminger og inkluderende diskusjoner for å håndtere utfordringene med bærekraft i matsystemer.
Mangel på tillit
– En del av kritikken i debatten handlet om kritikk på prosessen og mangler i forskningen som ble gjort for å komme frem til de nye rådene, sier Larsen.
– Mangel på tillit til forskerne var et argument som kom tidlig. Jeg har ikke tatt standpunkt til om dette var rettmessig kritikk, men debatten ble vinklet på ting som troverdighet til fagfolk og forskningsmetoder, heller enn hva som faktisk er sunt for oss å spise.
Larsen antyder at årsaken til at vi har vanskelig for å godta kostråd basert på miljø, og ikke bare helse kan skyldes hva vi har vært vant til historisk.
– Jeg tror også det handler om at bærekraftsbegrepet er bredt og utfordrende å definere, sier hun.
Deltakerne i hennes studie hadde delte meninger om sammenhengene mellom helse og miljø.
Mye av kritikken ble også rettet mot det mandatet gitt av det nordiske ministerrådet, som var oppdragsgiver for NNR 2023. Mandatet omfattet kun å utarbeide råd basert på miljøaspekter, og utelot sosial og økonomisk bærekraft. Flere av de hun intervjuet i studien påpekte at kritikken ikke nødvendigvis er rettet mot forskerne, men mot ministerrådet som ga mandatet.
Miljøhensyn fjernet helt fra nye råd
I forslaget til nasjonale kostråd som kom på høring i mars 2024, hadde man kuttet det miljømessige bærekraftsaspektet som grunnlag for selve rådene.
– I høringsforslaget til Helsedirektoratet fant de et kompromiss, hvor det ble foreslått et eget avsnitt om miljøaspektene ved kosthold, sier Larsen. – Men disse beskrivelsene er nå helt fjernet, og ligger kun på hjemmesiden til direktoretet. Dette var en politisk beslutning.
Larsen påpeker at det er en økende trend at flere land inkluderer miljømessig bærekraft i sine nasjonale kostråd. Disse rådene oppfordrer generelt til et høyere inntak av grønnsaker og magre kjøttprodukter, samtidig som de anbefaler å redusere forbruket av sukker og salt.
Kostrådene har stor betydning for matprodusenter, da alle offentlige kantiner er pålagt å følge dem. For eksempel vil en nedgang i anbefalt inntak av rødt kjøtt fra 500 til 350 gram få betydelige konsekvenser for enkelte aktører i næringen.
– Jeg tror nok vi vil se noen nye nyhetsartikler denne uken, avslutter Larsen.