Vil at vi skal spise mer tare dyrket i Norge

Den norske tare-næringen vokser, men det er fortsatt få produkter på markedet. For de fleste forbrukere er tare en ukjent råvare som sjelden havner på middagsbordet.

– For å kunne introdusere tare som en ingrediens i hverdagsmaten, må vi finne effektive prosesseringsmetoder for å kunne lage en smakfull råvare med høy kvalitet i stor skala. Og ikke minst, må vi lære mer om hvordan tarens egenskaper på både smak og funksjon kan utnyttes i matvarer, sier Krook.

Forskning i samarbeid med næring

Krook forteller at prosjektet ble startet som en del av Orklas satsing på tang og tare som råvare til bruk i mat.

For å få til dette, var det flere ting som måtte undersøkes nærmere og det ble derfor søkt om finansiering til en nærings-ph.d fra Forskningsrådet. En nærings-ph.d er et samarbeid mellom en bedrift og et universitet om å gjennomføre et doktorgradsprosjekt.

– Vi har også samarbeidet tett med både forskningsmiljøer og tare-industrien i flere ulike forskningsprosjekt. Det har vært viktig for å forstå hvilke problemstillinger som de ulike delene i verdikjeden står innfor.

Matproduksjon med mange fordeler

Det finnes mange fordeler med å bruke tare til mat. Produksjonen krever lite ressurser, og taren binder opp klimagasser når den vokser. I tillegg kan den gi oss mineraler og andre næringsstoffer som kroppen trenger.

– Gjennom å dyrke tare kan man produsere store volum av biomasse med lavt forbruk av innsatsfaktorer som ferskvann og gjødsel, sier Krook.  

– I tillegg blir taren dyrket i havet og konkurrerer dermed ikke med dyrking av landplanter. Den binder også CO₂ når den vokser og bidrar til økt biodiversitet gjennom å tilby mat og ly til fisk og andre marine arter. Den har også et høyt innehold av mineraler og fiber som bidrar til et sunt kosthold.  

Fra hav til bord

Krook har forsket på problemstillinger knyttet til bruken av tare fra hav til bord; fra den første prosesseringen til bruken av tare som råvare i matvarer.

– Jeg har blant annet undersøkt hvordan vi kan redusere mengden jod uten å tape for mye smak. Taren kan inneholde mye jod, et næringsstoff som vi trenger og som kroppen ikke produserer selv. Mange får i seg for lite jod og trenger mer, samtidig må vi passe på å ikke få i oss for mye jod, det er heller ikke bra, sier Krook.

– Med kontroll over innholdet kan tare være en god, naturlig og ikke minst plantebasert kilde til jod.

Gjennom doktorgradsarbeidet har Krook også undersøkt om syrekonservering kan være en god måte å øke tarens holdbarhet på, og hvordan dette påvirket de ernæringsmessige og sensoriske egenskapene.

– Jeg har testet hvordan ulike arter av tare, prosessert på forskjellige måter, egner seg som ingrediens i brød, og utviklet en alginat-rik, funksjonell, ingrediens som er testet i relevante matvarer, forteller Krook.

Håper flere spiser tare i fremtiden

Johanna Liberg Krook håper at arbeidet vil være viktig for den fortsatte utviklingen av tarenæringen i Norge.

– For at dette skal gå framover, er det svært viktig at vi lærer mer om alle disse aspektene ved produksjon og bruk av tare til mat. Vi har ønsket å utforske hvordan ulike prosesseringsmetoder påvirker tarens egenskaper, hvordan den kan brukes i ulike matvarer, ved hvilken dosering, hvordan det påvirker både sensoriske og teknologiske egenskaper hos produktet, i tillegg til utvikling av funksjonelle ingredienser.

– Forhåpentligvis vil dette bidra til at flere spiser tare fremover, sier Krook.

om doktorgraden

Johanna Liberg Krook

• Johanna Liberg Krook har skrevet en nærings-ph.d. i samarbeid mellom Orkla Ocean og NMBU (Bioref-gruppen ved fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap) på temaet Bruk av tang og tare i matvarer.
• Tittelen på avhandlingen er: Tare som ingrediens i matvarer – foredling og produktevaluering
• Forskningen har delvis blitt gjort knyttet til NFR-prosjektene SusKelpFood, Optialge og Nasjonal plattform for tare bioraffineri

Read more