Forurensende utslipp fra oppdrettsanlegg er en utfordring i havbruksnæringen. Ny forskning viser at man kan redusere utslippene fra RAS-anlegg ved å bruke fôr som er tilpasset systemet.
Lokal forurensing fra norsk oppdrett løftes ofte frem som en av utfordringene til næringen. Utslippet består hovedsakelig av fiskeavføring og rester av fôr, som er rike på næringsstoffer som nitrogen, sink og fosfor. Når dette renner ut i vannet, endres næringsbalansen, noe som kan true det lokale økosystemet.
– Å redusere utslipp av nitrogen og fosfor er viktige grep for å sikre bærekraftig oppdrett. Siden fôr er en av de største innsatsfaktorene i oppdrett, er det viktig å optimalisere fôringen så godt som mulig, men også velge fôrløsninger som er tilpasset produksjonssystemet, sier teknisk konsulent Vegard Flo.
Flo har jobbet i havbruksnæringen i ti år, og tar nå en doktorgrad hos Cargill i regi av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Her forsker han på hvordan vi kan redusere utslipp fra fiskeoppdrett ved å optimalisere innsatsfaktorer og driftsvilkår – altså bruke ressursene smartere.
Fôr tilpasset RAS-anlegg gir lik fiskevekst og bedre vannkvalitet
I den siste studien hans, har han sett nærmere på nettopp fôret. Her har han sammenlignet ytelsen til et system som bruker en diett tilpasset resirkuleringssystem (RAS) med et system som bruker en diett tilpasset tradisjonelle gjennomstrømningssystemer. Målet var å belyse miljømessige fordeler og ulemper ved å bruke de ulike diettene i RAS-anlegg. Resultatet er spennende:
Sammenlignet med fôr som er laget for tradisjonelle gjennomstrømningsanlegg, vil et fôr som er utviklet spesifikt for RAS føre til mindre nitrogen, sink og fosfor i vannet. Fiskenes vekst og helsetilstand er den samme med begge typer fôr, men det RAS-tilpassede fôret gir bedre vannkvalitet og mindre partikler i vannet, viser studien.
Lukkede oppdrettsanlegg, som RAS, er i seg selv et tiltak for å håndtere utslipp. I slike anlegg gjenbrukes vannet ved at det renses i et filtersystem før det føres tilbake til karet, i stedet for at anlegget ligger i merder i havet. Fordelen med RAS-teknologi er at utslippene kan samles opp i slammet, slik at det blir lettere å behandle avfallet. I tillegg kan teknologien hjelpe oppdrettere med å optimalisere oppdrettsmiljøet og redusere vannforbruket.
Men også i disse anleggene er fiskenes diett en del av løsningen, mener Flo.
– Ved å kontrollere sammensetningen av fiskefôret og endre fôringsstrategier, kan man redusere utslipp fra oppdrettsanlegg, sier han.
Sammenlignet dietter i fire uker
Det finnes dietter tilpasset produksjon i lukkede, semi-lukkede og landbaserte anlegg. Disse er laget for å redusere næringsutslipp ved å balansere fett og protein i selve fôrresepten, samtidig som energinivået ivaretas. Man kan også binde mer fosfor og nitrogen til avføringen, slik at næringsstoffene er lettere å fjerne fra trommelfilteret i systemet.
Selv om slike fôrprodukter er tilgjengelige på markedet, mangler det dokumentasjon på hvordan slikt fôr kan styrke en teknisk intensiv produksjon sammenlignet med andre tradisjonelle fôr.
– For å synligjøre fordeler med fôr som er tilpasset driftsform, gjennomførte vi i Cargill et fire ukers forsøk hvor vi sammenlignet utslaget av en tradisjonell gjennomstrømningsdiett mot en eksperimentell diett for RAS når fôret brukes i en RAS-produksjon av post-smolt av atlantisk laks, sier Flo.
I forsøkte registrerte de blant annet fiskens utvikling, vannkvalitet og dynamikken i selve RAS-anlegget.
– Dietten som var designet for RAS-anlegget, resulterte i mindre nitrogen og sink i produksjonsvannet sammenlignet med gjennomstrømningsdietten. Det ble også observert mindre fosfor i systemet, sier Flo.
Fosfor er et mineralråstoff som utvinnes ved gruvedrift. Det er en begrenset ressurs, samtidig som det er essensielt i fiskens utvikling.
– Redusert akkumulering i systemet, altså at det fosforet som ikke ender opp i fisken, samles i slammet, åpner for at vi kan resirkulere fosforet eller utnytte denne begrensede ressursen på andre måter, sier Flo.
Mindre utslipp ved å samle opp slam
Flo konkluderer med at næringen må ta i bruk løsninger som gir mulighet for oppsamling av slam, for å lykkes med å redusere utslipp fra oppdrett.
– Resultatene fra dette forsøket dokumenterer også klare miljømessige og operasjonelle fordeler ved å benytte dietter som er tilpasset produksjonssystemet de brukes i. For å sikre at det tekniske systemet yter best mulig, enten det er lukket, semilukket eller landbasert teknologi, er det klart at fôr er og vil fortsette å være en viktig innsatsfaktor, sier Flo.
Godt eksempel på samarbeid mellom akademia og næringsliv
Vegard Flos veileder ved NMBU, Odd Ivar Lekang, har lang erfaring med forskning på akvakultur og mener samarbeid mellom universitetet og industrien, som nærings-PhD-er, er viktig.
– Vegards forskning er et flott eksempel på gode løsninger som kan oppstå når forskning og næringsliv samarbeider tett. Gjennom industrielle PhD-er kan akademia bidra til å løse konkrete utfordringer i næringslivet og bidra til en mer bærekraftig industri, sier Lekang.
Referanse: Vegard Flo, Thomas Cavrois-Rohacki, Jon Øvrum Hansen, Jannicke Vigen, Thomas Gitlesen, Odd-Ivar Lekang: “RAS-Designed Diets Result in Lower Accumulation of Nitrogen, Phosphorus, and Zinc in Recirculating Aquaculture System Compared with Traditional Flow-Through Designed Diets”, Fishes 2024, 9(8), 300; https://doi.org/10.3390/fishes9080300