En av Norges lengste måleserier for klima ble markert på værstasjonen på Søråsjordet 5. september 2024. Dagen var blant de varmeste septemberdagene på 150 år.
Værstasjonen ble opprettet etter at Den høiere landbrugsskole i Aas ble etablert i 1859. Dette markerer starten på værmålingene i Ås, selv om det ikke finnes fullstendige data fra de første årene. Fra 1874 har vi tilgang til daglige målinger, og det er derfor stasjonen markerer 150-årsjubileum i 2024. Dagen ble markert 5. september med taler, kake og omvisninger på Søråsjordet.
Verdens meteorologiorganisasjon har anerkjent stasjonens gode, åpne plassering og inkludert Ås som en av 17 stasjoner i et globalt pilotprosjekt for å skape et referansenettverk av klimastasjoner av høy kvalitet.
– Det spesielle med vår klima- og værstasjon her, er at den ligger utrolig flott til. Det er åpent landskap rundt og ingen bebyggelse rett ved, som gjør at målingene våre ikke forstyrres av bygninger som kan blokkere for sol og vind, sier Mareile Wolff, førsteamanuensis ved NMBU.
Hun legger til at hun derfor er veldig glad for at Ås kommune i sin siste reguleringsplan bestemte at det ikke skulle bygges noe på jordene rundt.
Viktige data for klimaforskning og samfunnsplanlegging
Data fra målestasjonen brukes i forskning og samfunnsplanlegging. Observasjonene benyttes blant annet til å forbedre værmodeller og til å gi informasjon om forventet nedbør og snø i forbindelse med infrastrukturprosjekter. Målestasjonen har også vært en viktig kilde til klimastatistikk.
Fordi værstasjonen ble grunnlagt av og driftes av NMBU, gjøres det også andre målinger på Sørsjordet som støtter opp om forskningen på universitetet. Blant annet gjøres det målinger under bakken, som jordfukt, jordtemperatur, varmefluks, fordampning og mange strålingsparameter som er viktige for landbruk, men også målinger for nyere forskningsområder, som fornybar energi.
Værrekorder og klimautvikling over tid
Ved værstasjonen på Søråsjordet har observatører gjort målinger hver eneste dag siden oppstarten. De har dokumentert en rekke værrekorder, som den våteste måneden i november 2000 med 310,7 mm nedbør, og den tørreste måneden i august 1947 og april 1974 med kun 0,1 mm nedbør. Den største registrerte snødybden var 110 cm 1. februar 1920, og temperaturene har variert fra -31,4 °C den 9. februar 1966 til 33,6 °C den 27. juli 2018.
Målingene viser at det blir varmere i Ås også – først og fremst i vinterhalvåret.
– På dagen for markeringen av 150-årsjubileet, var temperaturen den tredje høyeste maksimumstemperaturen som er målt i Ås i september, med 26,1 grader, sier Wolff.
Forskerne ved værstasjonen samarbeider med Meteorologisk institutt, som bruker data fra værstasjonen i Ås i klimastatistikk, til forskning og til forbedring av værvarsler. Klimaforsker Herdis Motrøen Gjelten representerte instituttet på markeringen.
– Vi er spesielt glade i lange måleserier som vi har her i Ås. Det kan si noe om endringer over tid og vi kan følge klimautviklingen, sier Gjelten.
Hun legger til at dataene også brukes i kommunal planlegging for dimensjonering av infrastruktur, samt av forsikringsselskaper, rettsapparatet, politi og media.
Gjelten overrakte en plakett som forteller om den lange måleserien og som skal festes ved inngangen til værstasjonen. I tillegg delte hun ut blomster og diplom til overingeniør Signe Kroken, som representant for alle observatører og tilsynsmenn- og kvinner som har driftet og vedlikeholdt stasjonen gjennom 150 år.
Signe Kroken har vært ved stasjonen nesten hver dag siden 1988, og gjort målinger i all slags vær.
– Uten Signe hadde nok ikke stasjonen holdt samme kvalitet i dag. Etter 36 år er hun like engasjert og kanskje enda stoltere over stasjonen. Dette engasjement smitter over på oss andre og gir oss alle litt ekstra motivasjon, sier Mareile Wolff om kollegaen.
Om bioklimatiske studier og værstasjonen
BIOKLIM feltstasjon ligger på Søråsjordet i Ås og er en viktig ressurs med sitt avanserte utvalg av måleinstrumenter. De omfattende datamengdene er uvurderlig for forskere som arbeider med langtidsstudier av klimaendringer og deres effekter på natur og samfunn (bioklimatiske studier). Stasjonen måler en rekke klimatiske variabler, inkludert luft- og jordtemperaturer, vindhastighet, luftfuktighet, solstråling, nedbør, og andre meteorologiske faktorer, som alle er sentrale for å forstå miljøets påvirkning på planter og dyr.
Feltstasjonen dekker et område på 12 dekar, hvorav 5 dekar er satt av til eksperimentell bruk. Dette gir forskere unike muligheter for å gjennomføre kontrollerte utendørseksperimenter. Daglig vedlikehold og manuelle sjekker av instrumenter og loggesystemer sikrer høy datakvalitet og operasjonell pålitelighet.
Les mer her: