Innovasjoner som tilrettelegger for nasjonal satsing på bærekraftig fôr i blå og grønn sektor

I løpet av disse årene har forskningen ved senteret ført til flere viktige fremskritt innen nye fôringredienser, forbedringer av fôreffektiviteten og teknologiske gjennombrudd både for blå og grønn sektor.

─ Når vi nå ser tilbake, er vi stolte av de banebrytende innovasjonene som har forandret sektoren, sier Margareth Øverland, senterleder for Foods of Norway og professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Avslutningsseminar med høydepunkter og fremtidsperspektiver

24. september hadde Foods of Norway sitt avslutningsseminar i Vitenparken på NMBU, hvor høydepunkt fra forskningen ble presentert. Mange av senterets samarbeidspartnere i industri og næring hadde også ordet under seminaret. Og det ble lagt frem tanker rundt veien videre med fremtidsperspektiver på bærekraftig fôr fra et politisk og industrielt ståsted.

Skog, hav og beite kan være vårt nye fôrkammer

Av senterets mange innovasjoner var det fem som ble fremhevet.

Innovasjonene har gjort det mulig å lage høyverdig protein fra blå og grønn biomasse til bruk i husdyrfôr, utnytte de helsefremmede stoffene og ernæringsmessige fordelene i tare, forbedre drøvtyggerens utnytting av grovfôr, samt å utarbeide metoder for å øke forutnyttelsen hos laks og andre husdyr.   

Til sammen er disse innovasjonene i tråd med Foods of Norway sitt overordnede mål: å skape bærekraftige, ressurseffektive matsystemer som møter den økende globale etterspørselen og samtidig reduserer miljøpåvirkningen.

Trebaserte mikrobielle ingredienser (MI):

Senteret er først ute med produksjon av en bærekraftig fôrkilde basert på kortreist trebiomasse, et miljøvennlig alternativ til tradisjonelle fôringredienser, som soya. Reststoffer fra produksjonen av trevirke spaltes til cellulose og omdannes til sukker gjennom en bioraffineringsprosess. Sukkeret blir så til næring for gjær produsert i fermentorer. I tørket tilstand blir gjæren til fôrprotein av meget god kvalitet.

─ Produksjonen av fôringrediensen gjør oss mindre avhengig av å importere fôrråvarer, den legger ikke beslag på landbruksareal, er uavhengig av vær og vind og kan produsere 365 dager i året, sier Øverland.

Innovasjoner innen bioraffinering:

Bioraffinering, som blir brukt i fremstilling av gjær, kan også brukes på andre biomasser. Senterets innovasjoner innen avanserte bioraffineringsprosesser har gjort det mulig å omdanne et bredt spekter av biomasser, som per nå ikke benyttes, og gjøre det om til verdifulle fôrprodukter. Alt som det ikke er lov å bruke i en matkjede kan i prinsippet brytes ned og brukes som næring til mikrober, som gjær, som så høstes og brukes i dyrefôr.

─ Vi klarer å gjenvinne de fornybare biologiske restrømmene og bidrar med det til den sirkulære bioøkonomien, sier Øverland.

Tare som fôr:

Tare er en råvare det finnes mye av langs norskekysten. Og disse makroalgene er fulle av helsefremmende stoffer. Ved å ta i bruk denne enorme kystressursen har Foods of Norway integrert tare i fôrrasjoner, og utnyttet de ernæringsmessige og miljømessige fordelene makroalgene har for akvakultur og husdyr. Tare behøver bare sjøvann og sollys for å vokse.

─ Å bruke disse makroalgene er et eksempel på hvordan lokal biomasse kan skape fremtidens bærekraftige matproduksjon, sier Øverland.

Forbedret næringsverdi i grasensilasje:

Gras kan ha høy andel av fiber som drøvtyggerne ikke klarer å fordøye, spesielt i sent høstet gras, som fører til lav næringsverdi. Ved å tilsette enzymer og bryte ned trevlene i graset, er det mulig å øke næringsverdien. Enzymene gjør stråfôret mer tilgjengelig for kuas fordøyelse. 

─ Ved å forbedre ernæringsprofilen til grasensilasje og utvikle metoder for å forutsi næringsverdien, har vi bidratt til å optimalisere fôrkvaliteten for husdyr og dermed øke den samlede produktiviteten, sier Øverland.

Fôreffektivitet hos laks og oppdrettsdyr:

Å registrere individuell fôrutnytting i en merd med 100 000 fisk er en umulighet, og fisk med størst vektøkning er ikke nødvendigvis den som utnytter fôret best. Forskere ved Foods og Norway har jobbet frem metodikk for å kunne påvise individuelt fôropptak ved bruk av stabile isotoper. Isotopene brukes som markører i fisken for å kunne estimere hvor mye den har spist i forhold til den tilveksten den har.

─ Ved hjelp av nye metoder kan vi forbedre fôrutnyttelsen betydelig, og maksimere utbyttet av hver fôrenhet som brukes i fiskeoppdrett og husdyrhold, sier Øverland.

Foods of Norway har skolert morgendagens forskere

Et like viktig mål for senteret har vært å utdanne neste generasjons forskere, slik at de er rustet til å møte fremtidens utfordringer i industrien og offentlig sektor. De vitenskapelige resultatene forbereder unge forskere på en karriere i den sirkulære økonomien, og gir dem ekspertisen de trenger for å drive bærekraftig innovasjon i fremtiden.

─ Vi har utdannet 31 masterstudenter og 11 ph.d.-studenter og en rekke forskere. Mange av disse har nå nøkkelposisjoner i bransjer som bioraffinerier, fôrproduksjon og avl i grønn og blå sektor, sier Øverland.

Veien videre – oppskalering, med politisk og industriell satsing

─ Gjennom arbeidet vårt og forskningsresultater i mange fagfellevurderte publikasjoner har vi bidratt betydelig til å løfte lokal fôrproduksjon opp på den politiske agendaen, og vi har banet vei for en nasjonal satsing på bærekraftig fôr. Våre innovasjoner reduserer ikke bare avhengigheten av importert fôr, men reduserer også belastningen på naturressursene, kutter utslipp fra transport, forbedrer fôr- og matsikkerheten og fremmer mer bærekraftige matproduksjonssystemer, sier Øverland.

Innen 2034 er målet å øke bruken av norske råvarer i akvafôr til 25 prosent, som et betydelig sprang fra dagens 8 prosent, der resten importeres. I husdyrsektoren hvor allerede 55 prosent produseres i Norge, hovedsakelig korn og gras, er målet å øke den norske produksjonen til 70 prosent, noe som styrker Norges satsing på bærekraftig, lokalt fôr til akvakultur og landbruk.

─ Gjennom vårt arbeid har vi tatt og tar målbare skritt i retning av en grønnere og mer bærekraftig fremtid innen matproduksjon, sier Øverland.