Ny doktorgrad: Tror langvarig lav-FODMAP-diett kan være lite gunstig for tarmhelsen

Vi lærer stadig mer om sammenhengen mellom tarmflora (tarmmikrobiotaen) og helse. Stipendiat Anne Mari Herfindal ønsket å finne ut mer av hvilke faktorer som påvirker mikroorganismene i tarmen, nærmere bestemt bakteriene.

– En bedre forståelse av hvordan disse faktorene påvirker tarmhelsen kan hjelpe oss med å utvikle flere og bedre behandlingsalternativer for mennesker med mage-/tarmproblemer, sier hun.

Doktorgradsprosjektet til Herfindal har vært delt inn i to deler. I den første delen, hvor det ble gjennomført to kliniske studier på mennesker, undersøkte Herfindal hvordan en spesifikk type karbohydrater, kjent som FODMAP, påvirket tarmbakteriene hos pasienter med mage-/tarmproblemer.

I den andre delen så hun på hvordan enkelte stoffer som produseres av tarmens egne celler påvirker tarmbakteriene og sykdomsgraden for betennelse i tykktarmen.

Karbohydrater til besvær

FODMAP er navnet på korte karbohydrater som kan være helt eller delvis ufordøyelige i tynntarmen og som noen ganger kan utløse mage-/tarmproblemer hos dem som spiser dem. De kan gi økte mage-/tarmplager for eksempel hos personer med irritabel tarm (IBS), inkludert magesmerter, diaré, forstoppelse og oppblåsthet.

Men også andre pasientgrupper kan rammes, for eksempel personer med cøliaki som opplever vedvarende mage-tarmplager selv om de følger en gluten-fri diett, og muligens også pasienter med selvrapportert gluten/hvete-intoleranse. Slike pasientgrupper kan dermed få redusert sine symptomer ved å redusere inntaket av disse karbohydratene.

Matvarer med høyFODMAP kan for eksempel være korn og kornprodukter, belgfrukter, grønnsaker, frukt, bær, melk og melkeprodukter. Mange av disse er sunne og næringsrike matvarer med et lavt energiinnhold, og som gir gode vekstvilkår for tarmbakteriene. Derfor bør de ikke kuttes fra kosten hvis ikke det er helt nødvendig.

Langvarig FODMAP-diett kan være ugunstig

Herfindal var nysgjerrig på om endringer i inntak av FODMAP kunne påvirke tarmfloraen.

– I doktorgraden min har jeg undersøkt hvordan disse karbohydratene påvirker tarmbakteriene hos personer som har utfordringer med mage-/tarmproblemer, forteller Herfindal.

Forskningen viste at selv om en fire ukers diett med lavt innhold av FODMAP forbedret vedvarende mage-/tarmproblemer hos voksne med cøliaki, var det kun beskjedne effekter på tarmfloraen. Tilsvarende beskjedne effekter ble funnet på tarmfloraen i pasienter med selvrapportert gluten/hvete-intoleranse når symptomer ble fremprovosert ved å øke FODMAP-inntaket.

– Vi fant heller ikke at endringene vi så i tarmfloraen kunne forklare symptom-forbedringene ved redusert FODMAP inntak eller forverringene ved økt FODMAP-inntak, sier hun.

Men, ettersom lav-FODMAP-diett er et anerkjent behandlingsalternativ i perioder for personer som opplever funksjonelle mage-/tarmplager, tolker hun det som positivt at tarmfloraen ikke ble påvirket i stor grad av dietten.

– Vi fant imidlertid en reduksjon i noen antatte gunstige bakterier på lav-FODMAP diett. Derfor spekulerer vi i at langsiktig lav-FODMAP-diett med lavt innhold av disse karbohydratene kan føre til potensielt ugunstige endringer i tarmfloraen, sier Herfindal.

– Dette er viktig å kartlegge med tanke på at lav-FODMAP diett er et mye brukt verktøy for å få bukt med mage-/tarmsymptomer. I tillegg ønsket jeg å se om endringer i mikrobiota- og tarmhelse-variabler hang sammen med endringer i symptomer, for å på den måten bedre kunne forstå hva som er årsaken til de økte symptomene når pasientene spiser FODMAP.

Kan enzymer i tarmen påvirke betennelse?

I tillegg til å undersøke effekter av FODMAP, ønsket Herfindal også å undersøke om enzymet NOX1, som produseres i celler i tykktarmsveggen, påvirker tarmbakteriene og sykdomsgraden for lavgradsbetennelse i tykktarmen.
Selv om tidligere forskning hadde vist at NOX1-enzymet i tynntarmen har en viktig rolle i å holde tynntarm-mikrobiotaen i sjakk, visste man lite om betydningen av NOX1 for tarmbakteriene i tykktarmen.

Resultater fra museforsøk viste at enzymet NOX1 bidro til produksjon av såkalte reaktive oksygen- og nitrogenforbindelser (ROS/RNS) i tykktarmen, som igjen så ut til å spille en rolle for sammensetningen av tarmmikrobiotaen og delvis også for tarmhelsen når den ble utsatt for betennelse.

– Resultatene viser helt klart at de reaktive forbindelsene som produseres ved hjelp av NOX1 ser ut til å påvirke sammensetning av tarmfloraen, forklarer Herfindal.

Håper på nye behandlingsalternativer

Hun håper at forskningen på FODMAP vil bidra til bedre behandling for pasienter med fordøyelsesproblemer.

Vår forskning viser at både komponenter i maten og kroppens egne enzymer kan påvirke tarmhelsen. Denne forståelsen kan hjelpe oss på vei til å utvikle mer effektive behandlinger for pasienter med mage/-tarmproblemer i fremtiden, sier Herfindal.

Vi trenger mer forskning for å forstå bedre hvordan både høyt og lavt inntak av FODMAPs påvirker tarmbakteriene og tarmhelsen over tid, sier hun.

Les mer:

om doktorgraden:

Anne Mari Herfindal

• Doktorgradsstipendiat: Anne Mari Herfindal
• Fra: Bamble i Telemark
• Har tidligere studert: Bachelor i ingeniørfag – kjemi og bioteknologi (Høyskolen i Oslo og Akershus/OsloMet) og Master i bioteknologi – retning molekylærbiologi (NMBU)
• Tittel på avhandlingen på norsk og engelsk: Impact of FODMAP and reactive oxygen species (ROS) on the gut microbiota – implications for gut health og Effekter av FODMAP og reaktive oksygenforbindelser (ROS) på tarmmikrobiota – implikasjoner for tarmhelsen.
• Veiledere for doktorgraden: Professor Siv Kjølsrud Bøhn og professor Harald Carlsen