Innledere SITRAP årskonferanse 2024

Linda Godager er universitetslektor ved NMBU, hvor hun underviser i universitetspedagogikk gjennom ulike kompetansehevingstilbud for ansatte og studenter. Hun leder faggruppen for UH- og veiledningspedagogikk og er engasjert i utviklingen av studentaktive læringsformer.

På SITRAP årskonferanse 2024 skal hun holde et innlegg med tittelen: Studentaktive læringsformer: Nøkkelen til dypere forståelse, men også en vurderingsutfordring. Studentaktive læringsformer legger til rette for læring på flere nivåer: kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Gjennom aktiv deltakelse og samarbeid får studentene en dypere forståelse av fagstoffet, utvikler praktiske ferdigheter og styrker sin evne til kritisk tenkning og problemløsning. Imidlertid kan det være utfordrende å vurdere studentenes læringsutbytte med disse metodene. Tradisjonelle summative vurderingsformer som eksamener og tester fanger ikke alltid opp den helhetlige læringen som skjer, og gir heller ikke mulighet for tilbakemelding underveis i læreprosessen. Eksempler på underveisvurdering ved bruk av studentaktive undervisningsformer inkluderer bruk av refleksjonsnotater, tilbakemeldinger fra medstudenter og lærere, samt praktiske oppgaver og prosjekter som gir rom for kontinuerlig vurdering og forbedring.

Lars Skancke er universitetslektor ved Fagseksjon for Eksperter i team ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Arbeider med tilrettelegging av læring i tverrfaglige team, samt opplæring av undervisningspersonell som skal undervise i emner med team eller grupper. Vektlegger for tiden spesielt vurdering for læring i disse kontekstene.

I innlegget Tilbakemeldinger i team – Hvordan gjør man det med tydelighet og trygghet? skal Lars Skancke formidle hvorfor tilbakemeldinger har det potensialet de har, og hva som skal til av trygghet og tydelighet for at tilbakemeldinger du gir og tar imot skal bli vellykkede.

Tilbakemeldinger mellom medlemmer i et team, mellom kollegaer eller i andre relasjoner der man samhandler, har store potensialer for utvikling og læring. Tilbakemeldinger kan skape økt bevissthet om hvordan man forstår hverandre og hva som skal til for å fungere bedre sammen. Likevel er det å gi, men også det å ta imot, tilbakemeldinger noe mange synes er krevende. Hva skal til for at tilbakemeldingene, uavhengig av om de er positive eller negative, blir konstruktive?

Henrik Herrebrøden er førsteamanuensis i psykologi ved Høyskolen Kristiania. Han er utdannet klinisk psykolog og har en PhD i psykologi. Hans kjerneinteresser er læring og prestasjon. Henrik har jobbet som idrettspsykologisk rådgiver i over ti år, og gitt ut en bok om idrettspsykologi via Cappelen Damm.

På årskonferansen skal Henrik Herrebrøden holde et innlegg med tittelen: “Cruel to be kind”: Ubehagelige, men effektive tiltak for optimal læring. Hvis studenter får velge, foretrekker de gjerne læringsmetoder som er relativt komfortable og ineffektive. Dette innebærer for eksempel repetert lesing eller passiv lytting til forelesninger. Forelesere og andre pedagoger gjør studenter en bjørnetjeneste ved å holde studenter i komfortsonen på denne måten uten å invitere til (inter)aktivitet.

I dette innlegget presenteres alternative, mer effektive strategier for læring, som ikke alltid er like populære hos studenter. Nærmere bestemt vil verdien av testing, tilbakemeldinger og praksis – fra et psykologisk perspektiv – bli diskutert. Felles for disse metodene er at studenten blir involvert og får et mer reelt innblikk i hva de kan og ikke kan. Dette er ubehagelig, men effektivt – og helt nødvendig.

Elin Kubberød er prorektor for utdanning ved NMBU. Hun er professor ved Handelshøyskolen NMBU og merittert underviser. Ved handelshøyskolen har hun bygget opp og ledet masterprogrammet i entreprenørskap og innovasjon i mange år.

På SITRAP årskonferanse 2024 skal hun holde et innlegg med tittelen: Fra statisk til fleksibel karriereutvikling – konsekvenser for samfunnsoppdraget. Elin Kubberød har en solid forståelse for læringsprosesser og pedagogiske perspektiver gjennom forskning på entreprenørskapsutdanning. I innlegget vil hun snakke om hvordan teknologiutvikling og det grønne skiftet fordrer et fleksibelt karriereperspektiv og kontinuerlig kompetanseutvikling.

Sehoya Cotner er professor ved Institutt for biovitenskap ved UiB og er leder av SERC, the STEM Education Research Center, samt tidligere leder av bioCEED (SFU ved UiB). Hun har forsket på undervisning, læring og vurdering, både i USA og Norge. Cotner er også aktiv i Forskningsgruppen for undervisning og læring i høyere utdanning (UiB).

På SITRAP årskonferanse skal hun holde et innlegg med tittelen: Student assessment preferences are evidence-based assessment preferences. I dette innlegget presenteres funn fra nyere studier av vurdering i norsk høyere utdanning. Hun kommer inn på forholdet mellom vurderingstype og studentprestasjoner.  I tillegg tolkes studentenes vurderingspreferanser i lys av disse funnene.

Natalie Mossin er arkitekt og ansatt ved Det kongelige akademi i København hvor hun leder Institutt for Bygningskunst og Teknologi. Mossin har arbeidet med bærekraftig bygging ved både private og offentlige kontorer. Hun har vært fagpolitisk engasjert og hatt sentrale roller i The International Union of Architects / Union Internationale des Architectes (UIA) bla. som president for UIA World Congress of Architects 2023, “Sustainable Futures – Leave no one Behind” og som redaktør av “An Architectural guide to the UN 17 Sustainable Development Goals.” Hennes siste bok ”Innovation of Nothing – the capabilities needed to lead sustainable change in the built environment”, behandler spørsmål som er svært relevant for temaet på årskonferansen.

I sitt innlegg FNs bærekraftsmål operasjonalisert til prinsipper og lokal handling for arkitektur og planlegging vil Natalie Mossin trekke opp det store bildet og gi eksempler på hvordan hun har arbeidet med å operasjonalisere bærekraftsmålene.

Morten Clemetsen er professor i landskapsarkitektur og har arbeidet i mange år med fagutvikling i skjæringsfeltet mellom praksis- undervisning og forskning. Han er opptatt av relasjonsbygging og læring om og på stedet. Morten vil ta utgangspunkt i undervisningsopplegget som han har utviklet sammen med kollega Knut Bjørn Stokke. Morten og Knut Bjørn ble tildelt NMBUs utdanningspris for 2023 for dette arbeidet.

Den europeiske landskapskonvensjonen vedtatt i 2004 har vært en sentral ramme for Morten Clemetsens arbeid. På årskonferansen har vi utfordret Morten til å reflektere over hvordan landskapskonvensjonen har påvirket måten vi planlegger stedene våre. I innlegget 20 år med den Europeisk landskapskonvensjon får vi høre hans refleksjoner.

Lisbet Harboe er førsteamanuensis ved AHO og programleder for det erfaringsbaserte videreutdanningsmasterprogrammet i urbanisme. Programmet tar opp studenter med ulike fagbakgrunner og variert praksis. I kursbeskrivelsen er det fremhevet at «bærekraftig utvikling er grunnleggende i all byutvikling, planlegging og byforming, og inngår derfor i alle deler av dette studiet.» 

På årskonferansen vil Harboe fortelle om hvordan studentene har brukt sine erfaringer og nye kunnskap til å løfte frem Praksis og paradokser i bærekraftig byutvikling. Dette ble tittelen på en antologi som ble lansert tidligere i år basert på masteroppgavene.