Gamle trær øker det biologiske mangfoldet

I sin doktorgrad har Eivind Handegard studert effekten av skogens og enkeltrærs alder på biomangfoldet i boreal skog. Avhandlingen viser at alderen på enkelttrær og skogen forklarer en unik del av både antallet arter og hvorfor det er forskjellige arter av lav, sopp, moser og karplanter der.

De gamle trærne kan også aldersbestemmes ved hjelp av utseendet deres, noe som kan brukes til å kjenne dem igjen til kartlegging av biologisk mangfold. Likevel, når man kartlegger biologisk mangfold i eldre skog, bør faktorer som stedets forhold og skogstruktur fremheves.

Alder og mangfold henger tett sammen

Skogens alder er en viktig faktor som påvirker artsmangfoldet i den.
– Eldre skog har ofte både flere og andre arter sammenlignet med yngre skog, sier ph.d.-kandidat Eivind Handegard.

Dette skyldes at eldre skog ofte assosieres med mer habitat, andre typer habitat og at den eldre skogen rett og slett har vært der lenger.– Jo lenger skogen har stått, desto flere arter har fått sjansen til å spre seg i den.

I sin doktorgradsavhandling har Handegard undersøkt hvor mye alderen på skog og enkeltrær betyr for artsmangfoldet ettersom skogøkosystemet er påvirket andre faktorer slik som miljøforhold og tidligere hogster.

Gamle trær er annerledes

Når trær eldes, blir de mer individualistiske i formen. Enkelte steder dør veden, det dannes hulrom i barken og barkens struktur blir grovere. Tidligere forskning har også vist andre mindre synlige endringer, som økt stabilitet grunnet redusert vekst og endret barkkjemi. En del lavarter trives godt på gamle trær.

– Noen arter er særlig spesialisert, og har tilpasset seg overflaten til gamle trær, sier Handegard.

Det gjenspeilte seg også i hans resultater. Trærnes alder hadde en sterk innvirkning på hvor mange og hvilke laver som vokser på dem.

På gamle furutrær er det de døde grenene som er viktigst for antallet lavarter. For grantrær er det blant annet viktig med store greiner – de er populære hos hengelav. Der var alder ikke fullt så viktig.

– Lavene trenger tid til å vokse, og ikke alle kan vokse på store trær, de trenger gamle trær, sier Handegard.
– Så hvis vi vil ta verne disse lavene, må vi også verne både store og gamle trær.

Men i skog som har blitt ganske gammel blir det å fange opp representative skogområder enda viktigere. Da har artene fått sjansen til å etablere seg og det blir viktigere med varierte miljøer og habitater som gjenspeiler de ulike kravene til mangfoldet av lav, sopp, moser og karplanter. I den sammenhengen er det lurt å ivareta gamle trær på både frodig og skrinn skog.

Hvordan finne et gammel tre?

I avhandlingen har Handegard også undersøkt ytre morfologiske kjennetegn på gamle trær.
– Dersom vi skal ivareta det biologiske mangfoldet må vi vite hvor gamle trærne i en skog er, sier han.
– Det er spesielt viktig i forbindelse med kartlegging.

Resultatene viste at det var flere kjennetegn som kan brukes til å estimere alderen på gamle trær. Eksempelvis barkstruktur, stammens form og synlige vekstavvik.

For gran indikerer modellene at avsmalningen ved den nedre delen av stammen, samt barkens struktur og farge, er de viktigste visuelle morfologiske egenskapene når man skal finne de eldste individene.

Når det gjelder aldersbestemmelse av furu er det fordelaktig å vurdere hele treet. Her er barkplater, greinens form og stammens avvik viktige faktorer.
Den mest effektive måten å finne gamle trær på var å bruke deres morfologiske egenskaper, og ikke deres størrelse.

– Gamle trær er leveområder det tar århundrer å skape, sier Handegard.
– I motsetning til dødt trevirke som tømmer og stubber, kan vi ikke bare lage gamle trær. I en bærekraftig skogforvaltning er det derfor helt avgjørende å vite hvor de er.