De bruker kunstig intelligens til å bekjempe bakteriene som dagens medisiner ikke kan ta knekken på. KI hjelper forskerne med å sortere i idéene og arbeide videre med dem som kan virke.
Det er tusenvis av muligheter, men bare noen få som virker.
– Å komme frem til dette er en tidkrevende prosess, konstaterer Morten Kjos. Han er førsteamanuensis ved NMBU.
11. februar 2025 står han på scenen i Oslo sammen med talere fra verdensledende industribedrifter og forskningsinstitusjoner på Livsvitenskapskonferansen. Temaet er helsedata. Kjos skal fortelle hvordan KI hjelper til i kampen mot antibiotikaresistente bakterier – de bakteriene som dagens medisiner ikke klarer å ta livet av.
– Vi må prøve å begrense bruken av antibiotika. Da må vi finne alternative måter. Andre antimikrobielle stoffer. Det vi studerer, er peptider, sier han.
Bakterienes eget våpen
Peptider, det er små proteiner som noen bakterier lager for å drepe andre bakterier. Når forskerne finner frem til akkurat de riktige peptidene, så kan de bruke dem som medisin. Menneskene kan lære av bakteriene og bruke de samme våpnene mot de bakteriene som gjør oss syke.
– Det vi må finne ut, er hvordan peptidene virker og hvordan vi skal få dem til å fungere etter at de er levert, sier Morten Kjos. Når han sier «levert», tenker han på at peptidene har kommet inn i kroppen, for eksempel i en pille eller en sprøyte.
Hvordan virker de?
– Jeg vil finne ut hvordan disse peptidene binder seg til bakteriecellen. Hva er det de hemmer? Hvordan virker de hemmende? Hvordan klarer de å drepe bakteriecellen? Det de ofte gjør er å binde seg til spesifikke proteiner i cellen og hemme det som er viktig for at bakteriecellen skal overleve, forklarer Kjos.
Det er dette som tar tid. Hvis du skal undersøke på laboratoriet hvordan peptidene fungerer mot bakteriene, så må du holde på lenge for å finne ut hva som virker.
KI lager modell
– Med de nye KI-verktøyene kan vi se på hvordan ulike proteiner binder seg til hverandre. Vi modellerer det på datamaskiner i første omgang, før vi tester det ut her på labben, forteller Kjos.
På den måten går det an å sortere ut de peptidene og proteinene som den kunstige intelligensen finner ut at er lovende. Da kan forskerne bruke ressursene på å se på dem som det er sannsynlig at kan bli til ny behandling mot sykdommer.
– Vi må fortsatt gjøre eksperimentene. Men KI-modellen kan gi oss idèer, slik at det går mye raskere, slår Morten Kjos fast.
Peptidene skal ikke bare drepe bakteriene. Forskerne må også være sikre på at de ikke dreper eller skader mennesker.
– Vi må sikre at de påvirker bakteriecellene uten å være skadelige for oss. Det kan også potensielt modelleres på samme måte med KI: Vi kan se at peptider ikke binder seg til viktige proteiner som vi har i kroppen, sier han.
Infeksjoner
Selvsagt er det flere muligheter for å bruke peptider som dreper bakterier. For eksempel kan de brukes til konserveringsmidler – det vil si at de kan sørge for at bakterier ikke ødelegger maten som lagres – og NMBU-forskerne arbeider også med dette.
De har kommet et stykke på veien, men de er langt fra mål.
– Vi har en god del kandidater. Både hos oss og hos andre som jobber med det. Det ser lovende ut, men så møter vi hindringer, sier Kjos. Noen ganger er ikke peptidene stabile, noen ganger skader de menneskekroppen, noen ganger lar det seg ikke gjøre å ta dem med fra laboratoriet og over til industrien for å produsere medisiner i stor skala. Dette er også problemer som kunstig intelligens kan hjelpe til med å forutsi.
Morten Kjos forteller om peptider i kampen mot antibiotikaresistente bakterier på en egen sesjon om KI og legemiddeldesign. Der møter tilhørerne også Cyril Franzen i ACD Pharma, Alexander Johannes Stasik hos Sintef Digital og Ivan de Weber, som er sjef for Cortex Discovery.