Tre NMBU-professorer er oppnevnt til et ekspertutvalg som skal styrke bærekraften i det norske matsystemet
Regjeringen har oppnevnt et ekspertutvalg for å utrede fremtidens matsystem. Her skal folkehelse, klima, natur og landbruks-, havbruks-, fiskeri- og matpolitikk ses i sammenheng. For eksempel gir klimaendringer økt tørke og flom, som igjen skaper press på avlinger og dyr.
NMBU er tungt representert i utvalget. Tre av tolv utvalgsmedlemmene er professorer fra NMBU, Ruth Haug, Ola T. Westengen og Yngvild Wasteson. Sammen dekker de et bredt spekter av tema som mattrygghet, klimatilpasning av plantesorter og internasjonal matpolitikk:
Det nye matsystemutvalget er viktig gitt den økte usikkerheten i verden knyttet til blant annet klima, økonomi, krig og geopolitiske endringer. Jeg synes det er spesielt spennende at det dreier seg om fremtidens matsystem, og at perspektivet er både nasjonalt og internasjonalt.
Ruth haug
Det foregår en kamp om sannheten om maten. I disse ulvetider kjennes det meningsfullt å bidra til kunnskapsgrunnlaget for morgendagens mat og landbrukspolitikk.
Ola T. Westengen
Jeg vil bringe inn i arbeidet en forståelse for hvordan helse for mennesker, dyr og miljø henger tett sammen, altså et ‘Én helse’-perspektiv. Jeg regner med å lære en hel masse, og kan forhåpentligvis også bringe kunnskap tilbake til NMBU.
Yngvild Wasteson
Matberedskap krever internasjonalt samarbeid
Utvalget skal også se nærmere på sammenhengen mellom nasjonalt og internasjonalt nivå, blant annet innenfor bærekraft, forsyningssikkerhet, beredskap, handel og internasjonalt handelsregelverk.
NMBU var nylig på Stortinget og la frem sitt høringssvar til Totalberedskapsmeldingen - Forberedt på krise og krig. I NMBUs høringsinnspill, som var utformet med bidrag fra Haug og Westengen, stod nettopp mat- og forsyningssikkerhet sentralt.
Norges mål om 50 prosent selvforsyningsgrad innen 2030, reiser en rekke dilemmaer. Det kan legge press på både økonomisk og sosial bærekraft, miljø og naturberedskap. Det kan også føre til at Norge nedprioriterer internasjonal forskning og utdanning.
Det gjør oss sårbare i lys av at Norge er et lite land, og at forskning er avhengig av internasjonalt forskningssamarbeid.
Et konkret eksempel er utvikling av kornsorter for norske forhold. Til dette får vi genressurser til hveteforedling fra et forskningsinstitutt i Mexico. Slike genressurser er globale fellesgoder. Norge bidrar til å forvalte disse gjennom Svalbard Globale Frøhvelv. Vi har sett med bekymring hvordan kunnskapsutveksling har fått dårligere kår de siste årene, blant annet utveksling av studenter fra det globale sør. Vi håper komiteen kan ha et særskilt blikk på å styrke forholdene for internasjonal samhandling innen utdanning og forskning.
Rektor Siri Fjellheim under høringen
Utvalget ledes av statsforvalteren i Rogaland, Bent Høie. De skal levere sin utredning innen 1. november 2026.
NMBU har en egen arena for bærekraftige matsystemer
Oversikt høringsinnspill: nmbu mener | NMBU