Doktorgradsarbeidet til Francesca Desidera utforsker dynamikken i somatisk celletall (SCC) hos norske melkegeiter og dens effekt på sammensetning og koagulasjon.
Målet med forskningen var å undersøke hvordan SCC varierer i norsk geitemelk, hva som påvirker disse variasjonene, og hvordan SCC innvirker på melkens kvalitet og koaguleringsegenskaper.
Her svarer hun på fire spørsmål om forskningen sin:
Hvorfor er det viktig å forske på dette temaet?
Somatiske celler (SCC) brukes i meieriindustrien for å vurdere melkens kvalitet og jurhelse. I kumelk er høye SCC-nivåer ofte tegn på infeksjon, men i geitemelk påvirkes SCC av flere faktorer, som laktasjonsstadium og sesongvariasjoner. Det finnes ingen klare grenseverdier for hva som er et «normalt» SCC-nivå for geitemelk, og det er uklart hvordan SCC påvirker melkens sammensetning og egenskaper. Dette gjør det vanskelig for bønder og meierier å bruke SCC som en indikator for melkekvalitet og prosessering.
Hva var målet med arbeidet?
Målet med denne forskningen var å undersøke hvordan SCC varierer i norsk geitemelk, hva som påvirker disse variasjonene, og hvordan SCC innvirker på melkens kvalitet og koaguleringsegenskaper. Ved å studere både én enkelt geitebesetning gjennom en hel laktasjon og flere gårder i ulike sesonger, skulle arbeidet bidra til økt kunnskap om hvordan SCC kan brukes som en kvalitetsindikator i geitemelkproduksjon.
Hvilke funn har du gjort?
- SCC i geitemelk varierer betydelig gjennom laktasjonen, med høyest nivåer i beitesesongen og sent i laktasjonen.
- Høye SCC-nivåer var knyttet til endringer i melkens sammensetning, som økte nivåer av frie fettsyrer, natrium og klorid, samt redusert laktose- og kaseininnhold.
- SCC og laktasjonsstadium påvirker melkens evne til å koagulere – høye SCC-nivåer fører til lengre koagulasjonstid, svakere koagelfasthet og økt proteolyse.
- Det er store forskjeller i SCC-nivåer mellom gårder, selv med lignende driftspraksis, noe som tyder på at lokale forhold har stor betydning.
- Høye SCC-nivåer var ofte assosiert med økt bakterieinnhold i melken, men sammenhengen var ikke lik på alle gårder, noe som viser at SCC alene ikke alltid er en god indikator for infeksjon i geitemelk.
Hvilken betydning kan forskningsarbeidet ditt få for fagområdet og i en større sammenheng?
Denne forskningen utfordrer den tradisjonelle bruken av SCC-grenser fra kumelk for å vurdere kvaliteten på geitemelk. Funnene viser at SCC i geitemelk er sterkt påvirket av fysiologiske og miljømessige faktorer, og at en artsspesifikk tilnærming er nødvendig. Resultatene gir grunnlag for bedre overvåking av melkekvalitet i geitenæringen, mer presise kontrollrutiner og optimalisering av meieriprosessering. I en større sammenheng kan dette bidra til bedre melkeprodukter, økt bærekraft i geitemelkeproduksjonen og mer kunnskapsbaserte beslutninger for bønder, meierier og myndigheter.
om forskningen:
Francesca Desidera
- Har tidligere studert: Master degree in Food Science and Technology (University of Padua, Italy) og Bachelor degree in Safety and Hygiene of Food Products (University of Padua, Italy)
- Er fra Italia
- Har nå skrevet doktorgrad ved NMBUs fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap hos forskergruppen SciFood
- Tittel på avhandlingen på norsk og engelsk:
- Somatiske celler i norsk geitemelk og deres innvirkning på kvaliteten
- Somatic cell counts and their impact on Norwegian goat milk quality