Nytt forskningsprosjekt undersøker hvordan den nordiske velferdsmodellen, kjent for sin kombinasjon av økonomisk effektivitet og sosial likhet, kan sikre motstandskraft og beredskap i en tid med globale klimautfordringer.
Denne artikkelen er hentet fra NordForsk sine nettsider. Du kan lese den originale artikkelen her.
Vi lever i en tid hvor klimaendringenes påvirkninger viser seg stadig oftere i form av ekstremværhendelser som tørke, oversvømmelse og stormvær. I årene som kommer, vil dette gi flere utgifter til klimatilpasning og skadeutbedring, og samtidig må de nordiske velferdsstatene sikre velferden til alle borgere.
Hvordan skal kommunene ruste seg og sikre beredskapen, og hvordan få befolkningen involvert og med på dette?
Dette undersøker det nyetablerte beredskapsnettverket Fair and Resilient Societies - The Nordic Model into the future? ledet av Annette Alstadsæter, som også er leder av Skatteforsk – Centre for Tax Research ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.
Prosjektet undersøker blant annet hvilken rolle beskatning og offentlig tillit spiller i klimaomstillingen, og hvordan borgernes oppfatning av rettferdighet påvirker støtten til miljøpolitikker som CO2-skatter.
─ Velferdssamfunnet må finansieres, og hvordan gjør vi det på best mulig måte? Hvordan sikrer vi at alle bidrar etter evne og ikke vilje? Når alle bidrar etter evne, bygger det tillit i samfunnet, men den tilliten må vedlikeholdes for å unngå at noen føler seg marginalisert. Hvis grupper av folk føler seg marginalisert, kan det nemlig i siste ende skape polariseringer. Velferdsstaten er en viktig del av den samlede samfunnsberedskapen og er med på å sikre at alle føler seg som en del av samfunnet,
sier Annette Alstadsæter.
Foto Håkon Sparre.
Et regnskap som ikke går opp
Med i nettverket er også Siri Ellen Hallstrøm Eriksen, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og leder av Center for Climate Resilient Development. Hun har sittet med i FNs klimapanel og forsket på hvordan vi kan tilpasse oss klimaendringene og skape såkalte klimarobuste samfunn.
─ Når vi hører om klimaendringene i medier og i samfunnet generelt, kan det være vanskelig å forstå hva det betyr for deg og meg. Men når vi i stedet forklarer hvordan klimaendringene påvirker vår hverdag og nærmiljøet vi bor i, og hvorfor det er viktig å investere i grønne løsninger, kan det plutselig skape engasjement, sier hun.
Økonomisk er det også en fordel å investere i grønne løsninger:
─ På globalt plan investeres det i cirka 30 ganger flere aktiviteter som ødelegger naturen, enn som bygger den opp. Dette skjer til tross for at halvparten av de økonomiske aktivitetene i verden er avhengig av naturen. Det er et regnskap som ikke går opp.
Foto Tonje Halvorsen Walde.
Annette Alstadsæter tilføyer:
─ Hva skjer med våre holdninger til klimatiltak når vi opplever at kjelleren er full av vann, eller at veien foran huset vårt står under vann? Vi har begynt å se konsekvensene av klimaendringer i vårt nærområde. Spørsmålet er, hvem skal betale regningen? Hvordan skal regjeringene forhindre at skattene blir for høye? Og hvordan vil det påvirke våre holdninger til velferdssamfunnet? For det handler om hvordan vi fordeler regningen, og vi kan ikke lenger overlate regningen til forsikringsselskapene.
Forskerne vil undersøke disse spørsmålene og spesielt befolkningens holdninger. For de er viktige både for samfunnet som helhet, men også for politikerne og de folkevalgte. Holdningene hos folk påvirker hvordan de stemmer når de går til valg, og det er i siste ende viktig for politikere å sikre stemmer, påpeker Alstadsæter.
Involvering gir eierskap
En måte å påvirke befolkningens holdninger på er ved å informere dem og involvere dem i beslutningsprosesser. Hvis man kjenner bakgrunnen for hvorfor kommunen innfører tiltak, er det også større sjanse for at man forstår nødvendigheten av dem og aksepterer dem.
─ Hvordan kan vi lage et bedre velferdssamfunn hvor alle føler seg inkludert og bidrar? Det viktigste er at folk føler at de blir involvert og er aktive deltakere i utformingen av tiltak. Det gir en følelse av eierskap og engasjement for lokalmiljøet. Det er hele befolkningen som bør bli involvert, også de med funksjonsnedsettelser og spesielle behov, for internasjonal forskning viser at det skaper samfunnsmessig robusthet, sier Siri Ellen Hallstrøm Eriksen.
Denne artikkelen er hentet fra NordForsk sine nettsider.