Benedikt Goodman har bakgrunn i musikkbranjsen. Da Brexit kom, ønsket han å forstå mer om samfunnet og hvordan vi kan realisere det grønne skiftet. Etter fullført bachelor- og mastergrad i samfunnsøkonomi ved NMBU begynte Benedikt rett i hos SSB (Statistisk sentralbyrå).
Fortell om din nåværende jobb
Jeg jobber som førstekonsulent hos SSB (Statistisk sentralbyrå) i seksjon for nasjonalregnskap (vi lager Norges BNP og ca 15 andre statistikker, avhengig av hvordan man skiller på dem). Stort sett jobber jeg i skjæringspunktet mellom å være utvikler og dataviter (eller data-scientist som man sier på godt norsk). Jeg hjelper seksjonen med å modernisere IT-systemene sine. Jeg jobber stort sett i Python og gjør alt fra å kurse andre og skrive retningslinjer for beste praksis, til å skrive nye moduler og objekter som vi kan bruke i produksjonen vår.
Hvordan var veien fra videregående til den jobben du har i dag?
Det er noen år siden jeg gikk på videregående. Jeg ble ferdig i 2009, og siden den gang har jeg gått på folkehøyskole, tatt to bachelorgrader og en master, og vært i yrkeslivet med jevne mellomrom. Oppsummert ble veien ikke akkurat som jeg hadde tenkt, men jeg trives ganske godt med det. Jeg fullførte min første bachelor i England innen musikkproduksjon og lyddesign i 2015 og jobbet i lydbransjen året etter. Da Brexit kom, ønsket jeg å forstå mer om samfunnet og hvordan vi kan realisere det grønne skiftet. Dermed begynte jeg å studere samfunnsøkonomi på NMBU.
Bachelorstudiet mitt var ganske kvalitativt. Jeg har alltid ansett gode skriveevner som svært viktig og valgte fag basert på det. Jeg endte også opp med å påta meg mange frivillige verv i studentdemokratiet fordi jeg tilfeldigvis sa ja til å være studentrådsrepresentant den første uken. Dette førte til at jeg ble både studentrådsleder og satt i fakultetsstyret, og deretter i universitetsstyret. Jeg var også med på å starte lokallaget for Rethinking Economics på NMBU, arrangerte heldagskonferanser og bidro til å publisere en rapport om hva norske samfunnsøkonomistudenter hadde på pensumet sitt.
Mastergraden min tok en kvantitativ retning, selv om jeg ikke helt mente det på forhånd. Jeg begynte med å ta fag innen maskinlæring, informatikk og livssyklusanalyse. Dette ga meg en sommerjobb hos SINTEF, der jeg arbeidet med å kartlegge miljø- og klimarelatert konkurransekraft i norske kommuner. Dette var veldig lærerikt, og jeg jobbet mye med å bruke Python til å sammenstille store datasett fra mange forskjellige kilder. Denne erfaringen førte til at jeg også skrev store deler av masteroppgaven min i Python, der jeg til slutt utførte avansert modellbygging og konstruksjon av ulike maskinlærings-pipelines i scikit-learn for å gjøre prediksjoner om fremtidige klimagassutslipp i norske kommuner. Jeg er ikke helt sikker på om veilederen min var så fornøyd med at jeg skrev dette i et språk han selv ikke var så sterk i, men han ga meg i det minste tillit til å følge min egen vei, og det passet meg utmerket. Det hjalp også at jeg hadde medarbeidere fra SINTEF som biveiledere i prosjektet mitt.
Før jeg var ferdig med å skrive mastergraden, begynte jeg å søke jobber. Jeg oppdaget raskt at SSB lette etter samfunnsøkonomer med programmeringsferdigheter, så det tok ikke lang tid før jeg fikk en jobb der. Overgangen var ganske sømløs.
Hva er dine erfaringer med NMBU, og studentmiljøet?
Jeg satte stor pris på at det ved NMBU er mulighet å velge valgfag mye friere enn mange andre steder. Fagene er også mer anvendt orientert, og man samarbeider oftere med andre. Dette synes jeg er skikkelig bra, for det gir en mye dypere læringsopplevelse.
NMBU har et veldig levende studentmiljø og det er veldig lav terskel for å bli med på ting. Det synes jeg var veldig fint!
Hvor relevant er utdannelsen fra NMBU i din nåværende jobb?
Mange av fagene jeg tok ved NMBU har vært veldig relevante og har gitt meg en god plattform for å lære videre. Dette gjelder spesielt de anvendte fagene. Samfunnsøkonomisk teori har jeg trengt overraskende lite med tanke på hvor jeg jobber.
Hvilke råd har du til kommende studenter?
Ikke vær redd for å velge din egen vei når du velger fag. På den måten får du prøvd mange forskjellige ting, og du vil lettere oppdage hva du er god på. Når du har funnet ut hva du er flink til, kan du rendyrke det og spesialisere deg. I samfunnet er det behov for mange ulike kompetanser. Det hjelper også veldig å holde seg orientert om hva arbeidsgivere trenger med jevne mellomrom. Jeg vil også si at det å lære å programmere alltid vil gi flere muligheter. Ja, det kan være veldig frustrerende å lære seg i begynnelsen, men etter hvert blir det veldig gøy.
Til slutt, utdanning handler ikke bare om å tilegne seg ferdigheter, det handler også om dannelse. Min erfaring er at man kan oppnå dette ved å delta i studentorganisasjoner som har en faglig tilnærming (selv om man helt sikkert også lærer mye i organisasjoner med andre fokusområder). Bærekraftskompetanse er også ganske ettertraktet i disse tider.
