Kunnskap om planter og tilpasning av planter til klimaendringer er viktigere enn noen gang. NMBUs splitter nye plantefagsfløy samler fagmiljøene under ett tak.
— Det vil kunne gi en enorm kraft. Det er sammen vi blir gode, sa dekan Kari Kolstad ved åpningen.
Den nye fløyen ligger på plantefaghistorisk grunn. Det står på samme sted som det første veksthuset ble etablert på Landbrukshøyskolen i 1901.
Når Institutt for plantevitenskap ved det Biovitenskapelige fakultet blir plassert vegg i vegg med Senter for klimaregulert planteforskning (SKP), og i umiddelbar nærhet til Botanisk klimalab og Planteskolen blir toppen av campus et tyngdepunkt for plantefagsmiljøet.
— Geografisk samlokalisering er kjempeviktig. Jeg er overbevist om at NMBU vil bli styrket ved at de faglige synergiene mellom plantefagene nå blir enda sterkere, sa rektor Curt Rice ved åpningen. For å peke på ambisjonene siterte han blant annet USAs spesialutsending for matsikkerhet, Cary Fowler som nylig var på NMBU-besøk: «Hvis vi ikke tilpasser landbruksplantene våre til klimaendringer, vil vi ikke kunne møte etterspørselen.»
Nybygg til 70 millioner kroner
Eiendomsdirektør Kjersti Sørlie Rimer og direktør Lars Atle Holm takket blant annet entreprenøren Betonmast for godt samarbeid, og fortalte om flere forhold som måtte hensyntas i prosessen.
– Det er veldig viktig at tilbygget ikke skygger for veksthusene, det var viktig infrastruktur i bakken som det måtte tas hensyn til og vernesonen for den vernede parken går rett ved. Først krympet vi areal og flyttet plassering, så droppet vi den store kjelleren som brukerne ønsket seg. Likevel måtte vi finne mer penger for å kunne gjennomføre dette. Vi måtte opp til rett under 70 millioner, forklarte Sørlie Rimer. Holm er veldig fornøyd med at bærekraftperspektivet er godt ivaretatt.
– Dette er et lavenergibygg med tak-konstruksjon i massivt tre som er tilrettelagt for eventuelt framtidige solcellepaneler. Det er jeg fornøyd med. Bygget er veldig tett.
Det er vesentlig bedre enn passivhus. Når ansatte nå er flyttet fra alle de ulike bygningene de har vært i, og er så nær laboratoriene og veksthusene, vil også bilbruken på campus går ned. Det er en god ting både for sikkerhet og miljø, sier han.
Arkitekt Roar Lund Johnsen beskrev at bygget er nøkternt og robust, med fleksibel planløsning med gode møteplasser.
Brukerne gleder seg
Tidligere instituttleder Odd Arne Rognli og nåværende instituttleder Siri Fjellheim fikk æren av å klippe snoren.
Rognli har vært en helt sentral pådriver for samlokalisering av plantefagene og har ledet arbeidet i brukergruppen for nybygget. Han pekte på at første gang dette ble foreslått, av daværende Institutt for hagebruk, var helt tilbake i 1987. Første utkast til påbygg kom i 2005.
– Så det er en lang historie om samlokalisering. I 2017 kom det inn i Campusplanen og jeg er takknemlig for at ledelsen har stått fast ved denne planen, og at fakultetsledelsen har fulgt planer og byggeprosessen tett slik at vi i dag har nådd denne milepælen, sier han.
Siri Fjellheim beskriver at hun har fått æren av å være med prosessen på oppløpssiden. Hun er glad for å nå kunne få lede et lag som er samlet.
– Dette betyr mye for oss institutt. Nå skal vi sette plantevitenskap enda mer på kartet med større kraft og synlighet. Sammen med SKP blir dette bygget en hub for plantefag. Dette vil ha mye å si for både utdanning og forskningen. En ting er den naturlige samhandlingen og effektiviseringen. Men jeg tenker også på at det vil bli lettere å fange opp og følge opp studenter og stipendiater som kanskje innimellom kan føle motgang. Vi blir mer «hands on» også som kolleger og ressurser for hverandre, sier hun.