Både geiter og kyr ser ut til å innrette seg fint når fysiske gjerder blir erstattet med elektriske klaver, viser ny NMBU-forskning.
Med teknologisk utvikling kan fysiske gjerder i utmark i mange tilfeller bli overflødige, og observasjonsstudier i NMBU-regi viser at dyrene i pilotprosjektene takler overgangen fint.
Smarte geiter og virtuelle gjerder
Geitene har allerede funnet smutthull i teknologien for å nappe til seg godbiter utenfor de nye, virtuelle gjerdene.
Det Møre-baserte firmaet Nofence har, som navnet tilsier, utviklet en ny løsning som fjerner behovet for fysiske gjerder rundt dyras beiteområder. De har utviklet en solcelledrevet klave med GPS-teknologi, som dyra får rundt halsen, og et digitalt kart.
Hvis et dyr med en slik klave kommer til beitegrensen, vil det høre en pipelyd som blir sterkere når dyret nærmer seg beitegrensen - helt til dyret snur. Hvis det ikke snur vil det det få et strømstøt, men det er betydelig svakere enn det som elektriske gjerder avgir.
Utreder dyrevelferd
Men hvordan påvirker dette dyrevelferden? Dette fikk NMBUs dyreatferdseksperter i oppdrag å utrede.
Silje Eftang, som er tilsatt som avdelingsingeniør på prosjektet, har vært ute i felt, primært i Møre, for å overvåke antall støt og atferd i et geitebesetninger bestående av totalt 70 – 80 geiter. I tillegge har atferdsforskerne hatt et formelt forsøk på kyr i Ås.
- Geitene lærer seg systemet så godt at de kan stå på grensen og nappe til seg noe utenfor de virtuelle grensene og allikevel unngå støt, forteller professor Knut Egil Bøe, som er ekspert på etologi (dyreatferd) og har ledet forskningsprosjektet.
I observasjonsstudien fant de at geitene i gjennomsnitt fikk 0,4 prosent strømstøt per dyr per dag.
- Men i enkelte besetninger fikk geitene nesten aldri strømstøt og det var relativt store variasjoner mellom besetningene, påpeker han.
Lovende forsøk med kviger
Han legger til at de skal forske nærmere på hvilke variabler som kan forklare dette. F.eks. brukte ikke alle bøndene i studien bare virtuelle gjerder, noen brukte de også i kombinasjon med fysiske gjerder.
Strømstøtet dyrene får fra Nofence-klaven er mye svakere en det de ville fått fra et elektrisk gjerde, men det er er meningen at dyra skal reagere på lydvarslene, og assosiere de med strømstøt, slik at de lærer seg å unngå strømstøt.
- Vi har gjort et innledende forsøk på kviger her i Ås og sett at også kviger lærer seg å assosiere lydvarsler og strømstøt, og dermed unngå støt, forteller Bøe.
Geita som ryddemannskap
- Gjennomgående ser vi at GPS-klaver virker bra i geitebesetningene, og bøndene som har det er veldig fornøyde. De ser jo fordelene med å kunne benytte, og kanskje få beitet ned, store landområder uten å måtte gjerde de inn med fysiske gjerder, påpeker han.
Han forklarer at de som bruker teknologien ofte er folk som ikke primært driver med geiter for produksjon, men som «ryddepatrulje».
Nofence brukes ofte i utmark der man også kan spare kostnader på fysiske gjerder.
Et godt eksempel er når Statkraft leier inn geiter for å rydde under kraftlinjene, da er en innretning som Nofence veldig praktisk.
NMBU har egen "Kystgeitkommando"
NMBU har også en slik ryddepatrulje med geiter, den går under navnet «Kystgeitkommandoen» og rydder i gresslandskapet på Oscarsborg hver sommer.
Siden Oscarsborg er en øy skaper vannet rundt de naturlige grensene i Kystgeitkommandoens tilfelle.
Se også:
- NRK Møre og Romsdal: "Forsker på lydsignal til geiter"
- NRK Møre og Romsdal og Østlandssendingen: "Nofence - usynlig gjerde" (fra Møre og Ås)