Har du et gammelt plommetre du vurderer å hogge fordi frukten ikke smaker godt? Blir plommene små og sure? Det er ikke sikkert det er treet det er noe galt med.
Du kjøpte kanskje hus med frukttrær inkludert. Nå skulle du lære deg hagestell og rydde skikkelig opp. For to år siden høstet dere plommer med stor iver, men de var små, sure og blasse i fargen. Barna lot fatet stå urørt og syltetøyet ble ingen stor slager. Men langreiste plommer fra butikk ville alle ha.
Hva gjør jeg galt?
Hageentusiasmen er ofte størst på vårparten. Utover sommeren tar man litt mer pause. Men det er nettopp nå de magiske knipeøvelsene må starte.
– Det er slett ikke sikkert du trenger å skifte treet ditt ut, sier professor emeritus Finn Måge ved NMBU.
– Hvis frukten ikke er god kan det selvsagt være at du har en lite passende sort, men sjansen er større for at du ikke har tynnet frukten godt nok, fortsetter Måge som gir deg hemmeligheten bak det å dyrke store søte plommer.
Gi plommene sukker
Sukkeret i plommene dukker ikke opp helt av seg selv. Det er bladene, gjennom fotosyntesen, som står for produksjonen. Trærne har et visst antall blader som bidrar til dette og sukkeret fordeles på de plommene treet har. Mange plommer betyr altså lite sukker til hver frukt. Få plommer betyr feite bortskjemte sukkerholdige frukter.
Frukttynning hva er det?
Naturen er generøs og mange frukttrær har en enorm blomstring. Ikke alle blomster blir pollinert og treet vil naturlig slippe en del av småkartene ganske tidlig i sesongen. Plommesorter som Opal og Victoria bærer allikevel ofte fram så store mengder frukt, at trærne rett og slett kan knekke. Dette er typiske sorter som nesten alltid bør tynnes. Ved å knipe bort rundt halvparten av kartene blir kvaliteten god.
En annen viktig effekt av tynning, er at avlingen blir mer stabil fra år til år. Mange sorter vil bære svært lite plommer etter et godt år uten tynning.
– Ved hard tynning blir plommene mye større. Totalavlingen går noe ned, men høy avling har ingen hensikt hvis den blir hengende på treet fordi den er uspiselig. Ikke vær redd for å tynne. Du får godt betalt, mener Måge.
Hvordan gjør man det?
– Tiden er inne for tynning når plommekartene er store som hasselnøtter. I Sør-Norge betyr det gjerne en gang i første halvdel av juli. En god avstand mellom plommene er 8-10 cm. Knip av kartene og vær snill med bladverket, oppfordrer Måge.
Plommene benytter sukkeret som er produsert i blader som vokser i nærheten av dem. Henger plommene ytterst i krona med god lystilgang er det her du finner de beste plommene. Du kan godt vurdere å plukke bort all kart innerst ved stammen der det er skyggefullt.
– Hvis du synes dette blir for omfattende kan du jo teste ut tynning på noen få greiner der det er godt med lys. Litt er bedre enn ingenting, sier Måge.
Hva med eplene?
Siv Fagertun Remberg, peker på at prinsippene for tynning av plommer også gjelder eplene.
– Tynning i eple kan også være aktuelt i småhager, men er ikke så kritisk. Vent til naturen har gjort grovjobben selv. Første halvdel av juli gjelder også her. Eplene skal allikevel ikke tynnes så hardt som de mest utsatte plommesortene våre, advarer Remberg.
Er det for sent nå?
Effekten av tynning går gradvis ned utover i sesongen. Leser du dette når frukten skal høstes, får du finne fram stigen. I toppen henger det ofte mye godt. Så får du heller sette mobilvarsel på ring en gang i juli 2017. Da er du sikkert klar for nye knipeøvelser.
Det ligger mye dyp visdom i Jan Erik Volds saftige erklæring: "Mot tungsinn, prøv plommer."
Fakta
Plommeksperten
Økende interesse for frukt