Gartnernæringen har hatt mange markante, sterkt faglige og fremsynte fagfolk opp gjennom tidene. Som en av disse må nevnes professor, forsker, historiker og forfatter Gudmund Balvoll, han fylte 90 år 21. februar i år.
Gudmund Balvoll er fra Vik i Sogn. Sin faglige bakgrunn har han fra Hjeltnes hagebruksskule før eksamen fra Norge landbrukshøgskole (NLH) i 1963. Siden tok han en mastergrad i plantevitenskap ved Cornell University, USA i 1968, og deretter doktorgrad (Lic.agric) på NLH i 1969. I denne perioden var han høyskolestipendiat ved NLH og siden utdanningsstipendiat hos NLVF (Forskningsrådet) frem til 1970. Da ble han ansatt som fylkesgartner i grønnsakdyrking i Vestfold og Buskerud, før han ble informasjonssjef i Plantevern-Kjemi fra 1986-89. Med denne teoretiske og praktiske kunnskapen han hadde opparbeidet seg, ble han tilsatt som professor i grønnsakdyrking ved institutt for plantefag på NLH i 1990 hvor han var frem til pensjonistalderen i 1999.
Det var i tiden som fylkesgartner han begynte å gi ut mange av de faglige publikasjonene sine gjennom Landbruskforlaget, fagskrifter som var basert på solid grunnkunnskap og praktisk erfaring fra disse to viktige grønnsakfylkene. En av de viktigste må være læreboka ‘Grønsakdyrking på friland’ som kom ut første gang i 1976, da sammen med Ola Bjelland, siden med 5 nye utgaver som eneforfatter, den siste i 1999. Dette var er en fagbok som var ‘bibelen’ for alle i grøntmiljøet, brukt i fagskolene og ble oversatt og brukt i alle våre nordiske naboland inkludert Finnland. Og hver ny utgave ble oppdatert med alt det nye som skjedde i grøntnæringa og derfor fortløpende topp aktuelle for en næring i rask utvikling.
I tiden som rådgiver, forsker og underviser publiserte Gudmund Balvoll bøker og skrifter om en rekke grønnsakfaglige emner innen plantedyrking, gjødsling og lagring, ved siden av at han var en mye brukt faglig foredragsholder. Alle hans arbeider var kjennetegnet av nøyaktighet og grundighet. Et eksempel var et lite hefte/trykksak med tegninger som gir produsentene muligheten til å kjenne ugraset straks det spirer om våren. Dette en nyskapning i ugraskampen som ble delt ut gratis i alle møter og markdager og trykt i et gigantisk opplag.
Etter at han pensjonerte seg i 1999 fortsatte han å arbeid med historiske artikler og bøker med tilknytning til jord- og hagebruk og har publisert til sammen over 100 publikasjoner, de fleste i Pridlao, tidskrift for Vik historielag. Han ble spesialist på å tolke gamle plantenavn og utga en kommentarutgave av Norsk Frukt og Urtehagebok fra 1765 og om Apollonius Liliedahl (1734-1814) som var en pioner i hagebruk, fruktdyrking, birøkt og innførte potetdyrking til Vik i Sogn.
Men kanskje den viktigste publikasjonen for etterslekten, i tillegg til ‘Grønsakdyrking på friland’ er hans kommentarutgave, sammen med Gunnar Weisæth, av Norges første hagebok fra 1694 ‘Horticultura’ av Christian Gartner. Denne boken var i svært lang tid et faglig grunnlag for en spirende hagedyrking i Norge, men likevel ikke lesbar i dag. Her fikk Gudmund brukt sine store kunnskaper om gamle plantenavn og dyrkingsmåter, til en bok som regnes som et standardverk for tolking av gamle plantenavn.
Boka ble lansert med et lite seminar i Renessansehagen på Ringve Botaniske hage i 1994 i nærvær av bla. forfatterne og professor Olav Gjærevoll, Norges første miljøvernminister
Gudmund Balvoll bor i dag i si gamle hjembygd Vik i Sogn, hvor han selv med litt helseprobemer, fremdeles driver litt skriving om lokalhistorie, når han får ånden over seg til slikt.