18. september arrangerte prosjektet et utvidet statusmøte hvor vi også inviterte foredragsholdere fra andre norske prosjekter som forsker på tarmkreft og kjøtt. Dagen bød på presentasjoner av metabolomikk, Typisk norsk-studien, Nowac- og EPIC-studiene, i tillegg til statusppdateringer fra arbeidspakkene i Sunnere storfekjøtt-prosjektet.
Markører – nytt, nødvendig og nyttig
Dagen startet med en presentasjon om nytten av metabolomikk i kreftforskning av Lars Dragsted, Institut for Idræt og Ernæring, København. Metabolomikk er et nyttig verktøy for å utforske den fenotyper og endringer som følge av eksponeringer, samt til å identifisere potensielle biomarkører. Markører for livsstil og levevaner, inkludert inntak av fisk eller kjøtt, kan observeres sammen med markører for endret endogen metabolisme og endret metabolisme i tarmfloraen. Markører som forutsier kreft kan finnes, men antagelig vil et sett av markører være bedre egnet til å forutsi risiko enn kun en enkeltmarkør. Det komplekse databildet er en nøkkel til å forstå bedre de intra- og interindividuelle variasjonene, compliance, risikoprediksjon og sykdomsprognoser.
Typisk norsk – en studie av kreftoverlevere
Hege Berg Henriksen er stipendiat i studien Typisk norsk. Det er en klinisk randomisert studie ved Universitetet i Oslo som skal se på effekter av kostrådene på helsetilstanden og utvikling av livsstilssykdommer hos pasienter som behandles for tykk- og endetarmskreft. Studiens primære endepunkt er å undersøke om en intensiv kostholdsintervensjon, basert på de norske kostrådene, vil redusere CRC spesifikk mortalitet, kreft tilbakefall, komorbiditet og komortalitet blant CRC-overlevere. Sekundære endepunkter er:
- Ernæringsstatus, kroppssammensetning (BIA, DXA, CT), livskvalitet, fysisk funksjon
- Sykdom og intermediære biomarkører
- Biomarkører for matinntak
- Molekylær karakterisering av tumor og mikrobiota
- Etterlevelse av kostrådene (NFBDG)
Prosjektet er i gang med å inkludere deltagere. Deltagerne vil få 1 års intensiv intervensjon og deretter langtidsoppfølging i opp til 15 år.
www.med.uio.no/imb/forskning/prosjekter/typisk-norsk-studien
Kjøtt og tarmkreft, hva viser epidemiologiske studier (resultater fra NOWAC og EPIC)
Post doc Christine Parr jobber for tiden ved Folkehelseinstituttet og har tidligere jobbet ved Universitetet i Oslo. Hun har deltatt i både NOWAC- og EPIC-studiene og presenterte resultater fra disse epidemiologiske studiene.
Hovedresultatene fra NOWAC-studien (Norwegian Women and Cancer) viste ingen økning i risiko ved inntak av rødt kjøtt (≥ 30 g/day) og heller ingen effekt av ulike tilberedningsmetoder. Et inntak av bearbeidet kjøtt ≥ 60 g/dag var assosiert med signifikant økt risiko for tykk- og endetarmskreft i alle “sub-steder”, inkludert distal (HR=1.69) and proksimal kolon (HR=2.13). Denne effekten skyldtes hovedsakelig inntak av pølser. Sammenlignet med andre europeiske land har norske kvinner et høyt inntak av bearbeidet kjøtt.
http://site.uit.no/nowac/
Den norske kohorten i EPIC-studien (European Prospective Investigation into Cancer) er NOWAC-kvinnene. Inntaket av rødt kjøtt blant de norske kvinnene lå i nedre del av befolkningsinntaket i de andre europeiske landene, mens inntaket av bearbeidet kjøtt var høyt sammenlignet med de andre landene. EPIC-studien som helhet estimerte at 3 % av såkalte for tidlige dødsfall kan forebygges hvert år dersom inntaket av bearbeidet kjøtt i befolkningen ligger under 20 g per dag.
http://epic.iarc.fr/
Presentasjoner fra prosjektet Sunnere storfekjøtt
Analysene av kjøttdeigprøvene fra de første 18 dyrene var kommet og Marije Ooostindjer presenterte hvordan de norske tallene plasserte seg i forhold til tall for kjøttdeig fra andre land. I tillegg hadde hun gjort noen preliminære sammenligninger av næringsinnholdet i kjøttdeigen sett opp i mot kjønn og alder på dyrene, sesong de ble slaktet i og regioner de kom fra. Datagrunnlaget er for lite til å se noen klare trender for disse variablene ennå, men tallene kan indikere noen forskjeller som det blir spennende å se videre på når datagrunnlaget blir større.
PhD-stipendiat Christina Steppeler presenterte hypotesen om hemjern og kreftfremkallende effekt. Videre forklarte hun de ulike trinnene i in vitro-fermenteringsprosessen og dannelsen av TBARS og andre oksidasjonsprodukter som følge av lipidperoksidasjon. Hun viste også noen upubliserte data fra et fordøyelsesforsøk og forklarte hvordan disse resultatene nå skal brukes som grunnlag i et museforsøk.
Forsker Bente Kirkhus presenterte in vitro-fermenteringsforsøkene av ulike kjøtttyper og mikrobiotaens rolle i utvikling av tykktarmskreft. Tarmmikrobiotaen kan indusere kronisk inflammasjon, enten ved direkte interaksjon med tarmceller eller ved å produsere metabolitter i interaksjon med matkomponenter som for eksempel:
- Kortkjedede fettsyrer (SCFA) som er viktig for god tarmhelse, god tarmbarriere
- Omdanne primære gallesyrer til toksiske sekundære gallesyrer = assosiert med tykktarmskreft
- N-nitrosoforbindelser (NOC) fra nitrat og nitritt = karsinogene forbindelser
Avslutningsvis presenterte Bjørg Egelandsdal hovedpunktene fra årets iCoMST-kongress som ble arrangert i Uruguay i år. Konferansen hadde enkelte foredrag med fokus på ernæring og helse, som blant annet fokuserte på at mettet fett antagelig kommer til å være en utfordring knyttet til kjøttinntak i all overskuelig fremtid. Videre ble det fokusert på rent kjøtt som en del av et sunt og variert kosthold, for eksempel i BOLD-studien. En bredere oppsummering av temaene på kongressen er beskrevet i et innlegg på NMBU sin blogg http://blogg.nmbu.no/mat/2014/10/hva-snakket-verdens-kjottforskere-om-i-ar/