Forsker i R&D-avdelingen hos Bayer AS

1. Kan du fortelle om din nåværende jobb?

Jeg jobber som forsker i R&D-avdelingen hos Bayer AS. Bayer er et tysk, multinasjonalt farmasøytisk og bioteknologisk selskap som har en norsk forskningsavdeling. Bayer er blant de største selskapene i Norge innenfor legemidler og livsvitenskap, og vil drive langsiktig forskning i Norge for å utvikle nye legemidler basert på norsk innovasjon.

I Oslo, og i tett samarbeid med våre tyske kollegaer, driver vi med forskning innenfor noe som kalles “targeted radio therapy” (målrettet radioterapi, TRP). Dette er en type kreftbehandling hvor en radionuklide festes til et molekyl som kan bindes spesifikt til kreftceller. På den måten kan man bestråle og drepe kreftceller uten å skade friske celler og vev, slik tradisjonell kjemoterapi er kjent for å gjøre, med kraftige bivirkninger.

Jeg jobber nå i hovedsak som syntetiker, hvor jeg gjør retrosyntese av målmolekyler, planlegger og utfører organisk syntese. Dette innebærer også opprensing av intermediater og produkt samt analyser av disse (preparativ kromatografi, TLC, LC-MS, HPLC og NMR). I tillegg jobber jeg med radiokjemiske eksperimenter som radioinnmerkinger av molekyler, preparering av pre-kliniske doser og analyse av disse, inkludert iTLC, radio-HPLC og bruk av HPGe detektorer.

Det som er så fint med denne jobben er alle de varierende arbeidsoppgavene – ingen dag er lik og læringskurven er bratt, noe som er svært tilfredsstillende!

2. Hvordan var veien fra videregående til den jobben du har i dag?

Jeg startet på NMBU for å studere matvitenskap ved KBM, noe jeg fortsatt har en stor interesse for! Likevel byttet jeg til kjemi rett før studiestart, fordi jeg var usikker på hva jeg egentlig ønsket å utdanne meg til. Har du grunnleggende kjemikunnskaper (som fra en bachelorgrad), så kan du spesialisere deg til nesten alt senere. Jeg tok derfor først en bachelorgrad i kjemi og deretter en mastergrad.

I tillegg til de obligatoriske fagene på kjemilinja ved NMBU, så har utvidet organisk kjemi, naturstoffkjemi og biokjemifagene, i kombinasjon med cellebiologi og molekylærbiologi, vært svært nyttig. De har gitt meg en grunnleggende breddekunnskap og forståelse for hvorfor og hvordan de organiske molekylene man kan lage på laboratoriet (eller finner i naturen) virker på ulike proteiner eller gener i kroppen. Veien til å forstå biologi innenfor farmasøytisk forskning og legemidler, har blitt lettere på grunn av disse ekstra fagene, enn hvis jeg kun fordypet meg i kjemi.

NMBU har mange gode utvekslingsavtaler med andre universiteter. Jeg dro derfor et år til USA, på University of California i San Diego. Her tok jeg fag innenfor organisk syntese og kjemisk farmakologi og toksikologi, samt legemiddelutviklingsfag.

Da jeg var ferdig med mastergraden ved NMBU, kunne jeg ta en doktorgrad i organisk syntese og biologisk kjemi på farmasøytisk institutt ved UiO. Her underviste jeg også studenter i ulike fag. Dette telles som arbeidserfaring i doktorgraden og du får full lønn under studiet/arbeidet.

Det var som å treffe blink da jeg fikk jobben som forsker i radiokjemigruppa hos Bayer. Et av valgfagene jeg tok som stipendiat, var nemlig radiofarmasøytisk kjemi, i tillegg til organisk-syntetiske fag. Husk at du kan kvalifisere til veldig mange andre jobber når du velger en retning innenfor syntetisk organisk kjemi. Dette fagfeltet gir deg ikke bare forståelsen av molekylære strukturer, egenskaper og kjemiske reaksjoner, men også kunnskapen til å kunne analysere de molekylene man lager ved bruk av ulike teknikker. Dette er det behov for innenfor de fleste stillinger som krever kjemikompetanse.

3. Hva kan du si om studentmiljøet på NMBU?

Jeg kan med hjertet på hånden si at jeg elsket å studere på NMBU. Jeg bodde i «studentbyen» Pentagon, rett over veien fra campus, og fikk derfor mange venner både innenfor- og utenfor samme fagfelt. Vi studerte sammen, stresset under eksamensperiodene sammen, spiste middager sammen og ble en skikkelig god og sammensveiset gjeng. Jeg oppfattet det som et svært inkluderende studentmiljø hvor vi var mennesker i alderen fra 19-30+, fra ulike land og som snakket ulike språk – alle var velkomne og inkludert.

Over tid ble jeg også godt kjent med flere av foreleserne. De var engasjerte, hyggelige og kanskje mest viktig så var det ingen spørsmål som var «dumme». Jeg tror det er viktig å kunne føle seg trygg i en ellers krevende studiesituasjon med mange fag, tilegning av ny kunnskap, jobb ved siden av studier, i tillegg til at man vil få med seg det sosiale.

4. Har du noen råd til kommende studenter?

Jeg har mange råd, dette synes jeg er de viktigste:

Råd nr 1: Mange av fagene de første årene av studiet er felles når det gjelder realfag (grunnleggende kjemi, statistikk, matematikk, fysikk mm.) Om du angrer på valg av emner eller studieprogram så er det ingen grunn til panikk – du kan bytte både emner og studieprogram, og fagene du har tatt kan du få inkludert i studiebyttet ditt slik at du kan fullføre på normert tid (om du ikke bytter til en helt ny retning).

På bachelor i kjemi har du mye valgfrihet og kan velge feks cellebiologi og molekylærbiologi. Studiet gir en bred plattform innenfor kjemi og du kan velge hva du vil av valgfag. 

Mitt inntrykk som student var at flere var litt usikre på om de hadde valgt riktig, fordi man ikke vet helt hva man går til før man begynner å studere. Sjekk med studieveilederne på fakultetet hvis du har spørsmål om dette.

Råd nr 2: Reis til utlandet! Et utvekslingsår på et annet universitet vil gi deg så utrolig mye ny kunnskap og erfaringer! Ikke bare faglig, men også sosialt. Selv om det var tøft (andre land kan ligge foran oss i Norge når det kommer til utdanningsnivå), så ville jeg aldri vært foruten. Jobber du strukturert og hardt før du drar, får du det til med litt ekstrainnsats.

Råd nr 3: Du har stor frihet til å velge din egen spesialisering! Du kan velge og sette sammen fag slik du selv ønsker utover de obligatoriske; om det er i kombinasjon med fordypning i analyse, miljøkjemi, syntetisk kjemi, mikrobiologi, biokjemi eller annet. Hvis du ønsker en unik mastergrad innenfor interesseområdet ditt, så kan du ta fag som enkeltemnestudent ved andre universiteter som tilbyr andre fag, og deretter få dette tilpasset inn i graden din. Jeg tok for eksempel organisk syntese ved kjemisk institutt på UiO og organisk kjemisk basert legemiddeldesign samt legemiddelsyntese på farmasøytisk institutt ved UiO. Kanskje du vil kombinere bioteknologi fra NMBU med noe annet? 

5. Hvordan bidrar du og arbeidsplassen din i arbeidet med FNs bærekraftsmål?

Å bidra til bærekraftig utvikling, er sentralt i Bayers forretningsstrategi. Vi fokuserer i økende grad på å gi flere mennesker i verden tilgang til gode legemidler og mat, samt å utvikle løsninger på utfordringene som klimaendringene gir. Inkluderende vekst betyr at vi gir flere mennesker tilgang til helsetjenester og matsikkerhet, og vi utarbeider løsninger for miljøvern, spesielt avkarbonisering, klimatilpasning og bevaring av biologisk mangfold.

Vi jobber for å oppfylle FNs mål for bærekraftig utvikling med hensyn til å bekjempe sult (mål 2) og gi helsehjelp (mål 3). Vårt arbeid hjelper også i kampen mot fattigdom (mål 1). I tillegg skjerper vi vårt fokus på å styrke kvinner rettigheter (mål 5), jobber med tilgjengelighet og bærekraftig forvaltning av vann for alle, fordobler vår innsats for å redusere klimagasser langs verdikjeden vår og bygge motstandskraft mot virkningene av klimaendringer (mål 13) og beskyttelse av liv på land (mål 15).

KARRIEREINTERVJU MED TIDLIGERE STUDENT:

Jannicke Irina Nesman

Studieprogram: Bachelorgrad og mastergrad i kjemi

Tittel på masteroppgave: Synthetic studies toward one isomer of (-)-mucosin

Nåværende arbeidsplass: Bayer

Andre relevante jobber o.l.: 4-årig stilling som stipendiat ved UiO etter fullførte mastergradsstudier