Hvordan en setning kan gi to «letters to the editor»?

I november 2013 arrangerte flere norske forskere et internasjonalt møte om kjøtt og helse, hvor både positive og negative aspekter ved kjøttets effekt på kosthold og helse ble presentert og debattert. På programmet sto blant annet protein, vitaminer og mineraler, tarmhelse, overvekt, nitritt og nitrogenoksid. Et gjennomgående hovedtema var sammenhengen mellom rødt kjøtt og tarmkreft. I etterkant skrev forskerne en felles artikkel som presenterte den oppdaterte statusen på forskningen på rødt kjøtt og helse, med hovedfokus på kjøtt og tarmkreft (Oostindjer et al, 2014). Artikkelen ble publisert i Meat Science og fikk bred dekning i pressen både nasjonalt og internasjonalt.

Bakgrunnen for de to «letters to the editor»

Artikkelen tilkjennega synspunktene til de ulike deltakerne på møtet. Omtrent da den gikk i trykken, delte de mange forfatterne seg i to grupper som begynte å diskutere seg i mellom hva gjaldt tolkningen av en enkelt setning i den:
«Epidemiological and mechanistic data on associations between red and processed meat intake and CRC are inconsistent…”.
Forfattergruppene fikk etterpå trykket 2 ulike versjoner av hvordan denne setningen skulle tolkes (Corpet et al, 2014, Dragsted et al, 2014). Den siste tolkningen ble trykket i desember. Forskergruppene har blitt enige om at den opprinnelige setningen kunne tolkes på ulike måter.

Det er ikke noe nytt at forskere diskuterer sine teorier, men det som kanskje er mest interessant i denne debatten, er hvordan man endte opp med å tolke setningen, og hva denne tolkningen egentlig betyr.

Sprikende resultater mellom epidemiologiske og eksperimentelle studier

Innen epidemiologi forskes det på grunnleggende (helse-)spørsmål som enten kan være mekanistisk riktige, eller som ikke er det, fordi helse er komplisert og styres av mange ting. Epidemiologisk metode vil i dette tilfellet bety å samle så mye informasjon som mulig om de to gruppene: de som får tarmkreft og de som ikke får det.

Epidemiologiske observasjonsstudier viser i hovedregel at mennesker med høyere inntak av rødt kjøtt har økt hyppighet av tarmkreft. Men, epidemiologiske studier kan ikke kontrollere godt for ytre faktorer og faktorer som henger sammen. Konklusjonen fra en epidemiologisk studie er ikke endelig, og kan kun brukes til å generere hypoteser. Den må følges opp med eksperimentelle målinger med betydelig kontroll av faktorer. Slike forsøk er svært dyre og i mange tilfeller uetiske å gjennomføre på mennesker. Man benytter derfor ofte forsøksdyr. Forskningen viser at konklusjonene fra de epidemiologiske studiene ikke er like tydelige i de eksperimentelle dyreforsøkene. Disse sprikende resultatene kompliserer dermed bildet for de som skal gi råd om konsum av rødt kjøtt.

Mangel på dose-respons-sammenheng

Kjøtt eller kjøttprodukter, som mye annen mat, kan inneholde forbindelser som eksperimentelt er vist å være genotoksiske. Et eksempel er røykt mat som kan inneholde polyaromatiske hydrokarboner; PAH. For slike forbindelser forventer man en dose-respons-sammenheng; at høyere inntatt dose vil gi økt forekomst av tarmkreft. Dette må kunne ekstrapoleres til at økt inntak av rødt kjøtt med PAH gir økt forekomst av tarmkreft. Ved å se på meta-analysene (som er en sammenslåing av flere studier) som er publisert per i dag, ser man ikke denne effekten. Dette var bakgrunnen for at man var uenige.

På leting etter mekanismen(e)

Vi har en jobb foran oss med tanke på å identifisere den eller de forbindelsen(e) i rødt kjøtt som rent mekanistisk gir tarmkreft. Forbindelsen som man finner i kjøttet, må ved økte doser, gjennom inntak av rødt kjøtt, gi tarmkreft. Mange land, også Norge, har økt fokus både på å studere sammensetningen av rødt kjøtt og relatere denne til tarmkreft. Om man finner en kandidatforbindelse for tarmkreft, forventes det faktisk at denne lar seg korrigere for, slik at kjøttet blir sunnere. Bakgrunnen for denne forventningen skyldes at de epidemiologiske studiene tyder på at effekten på tarmkreft fra inntak av rødt kjøtt er liten når man ser på risikoen for enkeltindividet.

Norge ønsker å bidra til letingen etter den eller de mekanistiske forbindelsene, eller til å bidra til å skaffe ny kunnskap om de allerede eksisterende hypotesene om mekanismer. Prosjektet Sunnere storfekjøtt er allerede halvveis i prosjektperioden. Allerede nå begynner vi å se antydninger til resultater som gjør oss klokere, men samtidig genererer nye spørsmål og hypoteser. For å løse denne kreftgåten må vi ha en bred tilnærming til problemstillingen, og samarbeide både på tvers av fagprofesjoner og landegrenser.