– Jeg visste ikke hva en landskapingeniør var da jeg søkte, men jeg har alltid vært interessert i frodige hager og parker. Da jeg hadde startet på bacheloren, fant jeg fort ut at dette studiet var midt i blinken.
Ragnhild Heiene Johansen tok først en bachelorgrad som landskaps-ingeniør og deretter en 2-årig master som planteviter ved NMBU.
Kan du fortelle om din nåværende jobb og hvilken tittel du har?
Jeg jobber i Akershusgartneren AS som prosjektleder i grøntavdelingen. Jeg har hovedansvaret for å følge opp skjøtselen på alle våre anlegg på Romerike, samt utførelse av planting på nye prosjekter i samme område.
Hovedvekten av anleggene jeg jobber med, er nyanlegg med etableringsskjøtsel, som er den viktigste fasen for å oppnå et frodig og veletablert anlegg senere.
Arbeidsoppgavene varier litt gjennom året. F.eks. er vinter en rolig sesong der det er tid til å ta igjen litt kontortid og planlegge våren, men så fort telen er borte og våren er i gang er det fullt kjør gjennom sommeren.
Min stilling gjør at jeg er med mye ute i sommersesongen, både når det er planting av nye prosjekter og når det er skjøtselsoppgaver som skal gjøres. Jeg vil anta at gjennom året er jeg ca. like mye ute og graver i jorda som jeg er inne på kontoret og planlegger for kollegaene mine ute, og synes dette er en perfekt fordeling.
Hvordan var veien fra videregående til jobben du har i dag?
Etter videregående hadde jeg et år i førstegangstjenesten før jeg valgte å begynne å studere. Jeg visste at jeg ville studere på Ås, så da var det bare å finne et studium som passet, og landskapsingeniør dukket opp som en god mulighet.
Jeg visste ikke helt hva en landskapsingeniør var da jeg søkte, men beskrivelsen om å få være med å skape grønne uterom hørtes interessant og spennende ut. Jeg har alltid vært interessert i frodige hager og parker, og tenkte at dette studiet var passende for meg.
Da jeg hadde startet på bacheloren fant jeg fort ut at dette studiet var midt i blinken. Etter fullført bachelor tok jeg en 2-årig master i plantevitenskap grøntmiljø for å få enda mer plantekunnskap siden det er det grønne som interesserer meg mest innenfor faget.
Jeg begynte prosessen med å søke jobb mens jeg skrev masteroppgaven og visste da at jeg helst ville jobbe med nyanlegg. Akershusgartneren hadde en stillingsutlysning for Landskapsingeniør, og der har jeg nå jobbet i 1,5 år.
Hvordan får du brukt utdanningen i jobben din?
Jeg får brukt utdanningen min i så å si alt jeg gjør. I oppfølging og kontroll av skjøtselen, samt i planlegging og utføring av plantinger. Plantekjennskapen er viktig i kontroll av planteplaner før bestilling fra planteskolen, samt ved mottak for å se at riktig plante og kvalitet er levert. I tillegg er alle emnene om anbudsdokumenter gode å ha når jeg leser beskrivelser til plantejobbene og for skjøtselen etterpå.
Hvordan bidrar du og arbeidsplassen din i arbeidet med FN’s bærekraftsmål?
Akershusgartneren er miljøfyrtårn-sertifisert og tar ansvar for eget miljøavtrykk ved å være en pådriver for grønne løsninger som bidrar til et bærekraftig samfunn. Vi kildesorterer på egen tomt og anleggene vi jobber på, og ombruker restmaterialer på andre prosjekter framfor å kjøre det bort/kaste fullt brukbare materialer.
Utslipp er et stort tema og vi gjør det vi kan for å bidra til utslippsfrie byggeplasser ved å satse på elektrisitet, biogass og hydrogen framfor fossilt drivstoff på våre maskiner og biler.
Vi bidrar til å nå flere av FN’s bærekraftsmål i vårt arbeid, bl.a. likestilling, ansvarlig forbruk og livet på land.
Gjennom åpenhetsloven fremmer vi respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, dette er også et krav vi stiller mot våre leverandører og underentreprenører.
Vi arbeider konstant med problematikken rundt fremmede arter, da særlig fremmede plantearter. I de aller fleste av dagens anbud er det stort fokus på at plantematerialet skal være av norsk opprinnelse.
Planteskolen vi bruker som leverandør er medlem av Plantinor, som jobber med og for norskproduserte planter. Selv om plantematerialet vi får levert på anlegg er av norsk opprinnelse, er det dessverre også mange fremmede arter som kommer inn i nyetablerte anlegg. I etableringsskjøtselen er det ofte vi møter på f.eks. lupiner og kanadagullris i anlegg, som er noen av artene vi jobber med å bekjempe og hindre spredningen av.
Hva kan du si om studentmiljøet på NMBU?
Studentmiljøet på NMBU er imøtekommende og variert. Det er tilnærmet umulig å ikke finne nye venner i studietiden. Når alt ligger så tett på hverandre er det lett å finne møteplasser og bli med på aktiviteter utenfor studiet, bl.a. på Studentsamfunnet og Eika sportssenter.
Jeg var selv aktiv i foreningslivet og i komite på Samfunnet, som har ført til flere venner fra andre studier som er gode, faglige kontakter å ha i arbeidslivet.
Har du noen råd til kommende studenter?
Engasjer deg og bli med på moroa! Det er ikke nødvendig å ha masse verv for å være engasjert, begynn heller med å bli med i en forening som passer deg eller bli med i en komite på samfunnet. Her er det lett å bli kjent og få nye venner.
I tillegg til å være engasjert er det også lurt å studere jevnt gjennom året framfor å ta skippertak rett før eksamen. Har du gode rutiner hele året er det lettere å få tid til det du vil og oppnå det du ønsker i studietiden.