Fire vakre dager i Schneverdingen, Tyskland, var rammen for den 12. internasjonale konferansen om overvåking og styring av besøkende i rekreasjons- og verneområder (MMV12). Den satte ut til å svare på hvem som er hvor, gjør hva, og når, over mer enn 30 sesjoner, hovedtaler, workshops og uformelle samtaler. Men hvorfor trenger vi overvåking i det hele tatt? Hva kan vi overvåke? Hva er de nyeste metodene for å overvåke besøkende? Disse innsiktene er avgjørende for vårt VIMAS-prosjekt, og gir friske perspektiver og veileder fremtidig forskning. I arbeidspakke 3 (WP3) vil vi utforske nye tilnærminger til rekreasjons overvåking, som mobilstoradata og PPGIS-data. Les videre for å oppdage de viktigste takeawayene fra MMV12.
Hvorfor overvåker vi?
Overvåking tjener til både å fange opp den nåværende tilstanden og spore utviklende trender innen friluftsliv og naturbasert turisme. Denne kunnskapen er avgjørende for å forstå press, drivere og behov innen disse sektorene, noe som gjør overvåking til et kritisk verktøy for å balansere bevaringsarbeid med rekreasjonsbruk. Det omfatter mennesker, infrastruktur og natur som arena.
For den nåværende tilstanden til stier, fremhevet Marcos Simao et vanlig gap mellom overvåking og problemløsning, og bemerket at vurderinger av nedgraderte stier ofte stopper ved å beskrive problemet, med mange studier som ikke foreslår handlingsrettede løsninger. Flere forskere understreket tilgjengelighet som en nøkkelfaktor som påvirker rekreasjonsbesøk, og identifiserte en voksende trend av kortere besøk. Ting Wang demonstrerte hvordan bruk av droner for å kartlegge stier kan gi ledere verdifull innsikt i stiutvikling. Ved å vise skalaen og progresjonen av problemer, tilbyr overvåking de dataene som trengs for å drive meningsfylt endring. Når disse resultatene når beslutningstakere - enten de som kan finansiere initiativer, eller ledere med ressursene til å handle - har de potensial til å skape en reell, positiv innvirkning. Vi overvåker også for å vurdere styringsstrategier og planlegge for fremtiden. I en tid med rask endring, blir vi vitne til skifter i besøksstrømmer og stadig mer mangfoldige krav. Overvåking gir de viktige dataene som trengs for å tilpasse seg disse endringene. Karolina Taczanowska understreket det presserende behovet for en systematisk forståelse av menneske-miljø-interaksjoner, som kan forbedre vår evne til å forklare og forutsi rekreasjonsadferd. Finske Metsähallitus fremhevet også behovet for dypere innsikt i hvordan folk bruker naturområder, som er avgjørende for fremtidig planlegging. Anna Miller og Iree Wheeler presenterte sin forskning på å fremme ansvarlig rekreasjon gjennom stiambassadører, og demonstrerte hvordan Moabs stiambassadører har påvirket bedre besøksatferd på en vellykket måte. Dermed blir overvåking et viktig verktøy, ikke bare for å evaluere effektiviteten av styringspraksis, men også for å fremme borgerengasjement.
Hva overvåker vi?
Hvis grunnen til overvåking er å forstå den nåværende situasjonen og forutse fremtidige muligheter og utfordringer, da blir hva vi overvåker veldig bredt. MMV12 fremhevet det brede spekteret av aspekter vi kan overvåke. Vi kan spore besøkstall, demografi og bevegelsesmønstre, enten de befinner seg på spesifikke steder eller engasjerer seg med bestemte typer sosiale medier. For eksempel illustrerte Martin Wyttenbach hvordan skiløpere som tar snarveier til parkeringsplasser kan spores for å forstå oppførsel i verneområder.
Vi kan overvåke besøksaktiviteter - hva de sier de gjør kontra hva de faktisk gjør - og deres preferanser, liker og misliker. Infrastruktur overvåking er også nøkkelen, fra plassering og spredning av stier til deres tilstand, som om de utvides, fordypes, eller blir brukt til forskjellige aktiviteter.
I tillegg kan vi vurdere rekreasjonsmuligheter og endringer, som lydlandskap påvirket av fly, som presentert av Adam Beeco, eller betydningen av grønne områder for eldre personer med mobilitetsproblemer, som presentert av Rose-Marie Ankre. MMV12 viste tydelig det store spekteret av hva som kan overvåkes, og understreket dybden og mangfoldet av overvåkingsmuligheter.
Hvordan overvåker vi?
Metodene for å overvåke besøkende varierer mellom ledelse og akademia. Natur rekreasjonsadministrasjonsorganisasjoner, som finske Metsähallitus, er interessert i besøkstall og flyt, og bruker tellere langs stier for å telle besøkende. I mellomtiden bruker det tyske instituttet for turismeforskning GPS-data fra mobiltelefoner for å studere besøksfrekvensen til tyske nasjonalparker. Undersøkelser forblir et vanlig verktøy for å samle demografisk og aktivitetsdata i naturområder for å bedre forstå besøksegenskaper.
I tillegg til disse tradisjonelle tilnærmingene, utforsker akademia innovative metoder for å engasjere besøkende i datainnsamling. Teknikker som PPGIS (Public Participation Geographic Information System) og VGI (Volunteered Geographic Information) lar besøkende bidra med geografiske data. Jonas Vester Legarth brukte for eksempel PPGIS for å analysere etterspørselen etter friluftsliv, mens Lilia Schmalzl og Michelle Murphy demonstrerte hvordan besøk utenfor stien kan spores ved hjelp av VGI fra sti-apper som Trailforks, Alltrails og Strava.
Sosiale medier er også i ferd med å dukke opp som et kraftig verktøy i besøksovervåking, og tilbyr forskere dypere innsikt i besøksadferd og preferanser. Tuuli Toivonen diskuterte hvordan sosiale medier-data kan brukes for å bedre møte behovene til beskyttede områdeforvaltere.
Hvordan vi overvåker besøkende kan variere betydelig med årstidene. Om sommeren kan tellere langs stier effektivt spore turgåere og syklister i fjellområder. Imidlertid, om vinteren, kan ekstreme snøforhold redusere nøyaktigheten av disse tellingene, og besøkende avviker ofte fra formelle stier, noe som gjør overvåking mer utfordrende, som Adrian Hochreutener forklarte. For å adressere dette, er en kombinasjon av metoder ofte nødvendig for nøyaktig stedlig overvåking. For eksempel brukte Jacques Veslot en blanding av tellere, mobiltelefondatabruk og undersøkelser for å anslå besøkstallene mer pålitelig.
Valget av overvåkingsmetoder avhenger også av skalaen på området som studeres. For lokale sammenhenger brukte Adrian Hochreutener en regresjonsmodell som integrerte forskjellige datakilder for å anslå besøkstall. For enkeltstier, som Mateusz Rogowski bemerket, kan enklere metoder som spørreskjemaer og observasjoner på stedet være tilstrekkelige. I motsetning til dette kan sosiale mediedata gi bredere innsikt på nasjonalt nivå. Tatu Leppämäki demonstrerte et rammeverk for datamaskinvisjonsanalyse som bruker globalt georefererte bilder for bedre å forstå naturbesøk.
Referenser
Alle referanser er hentet fra konferansepresentasjoner på den 12. internasjonale konferansen om overvåking og styring av besøkende i rekreasjons- og verneområder, Schneverdingen, Tyskland.
Rosemarie Ankre (2024, 2-5 sept) Experiences of sounds and nature - older adults’ health and life quality
Davyd Betchkal, Adam Beeco, Sharolyn Anderson, Brian Peterson, Damon Joyce, Bijan Gurung, Shawn Hutchinson (2024, 2-5 sept) Measuring and monitoring the geographic scope of noise impacts from low-level overflights above parks and protected areas
Tatu Leppämäki, Matti Hästbacka, Tuuli Toivonen (2024, 2-5 sept) Towards a computer vision analysis framework for understanding nature visits using a global dataset of georeferenced photos
Anna Miller, Iree Wheeler, Wayne Freimund, Andrea Jacobs (2024, 2-5 sept) Communicating Responsible Recreation: Trail Ambassadors in Moab, Utah, USA
Anton S Olafsson, Lene Gernow, Jonas V Legarth, Søren Præstholm, Frank Søndergaard Jensen, Berit C Kaae, Hans Skov-Petersen (2024, 2-5 sept) How important are protected areas for the populations’ nature visits? A national PPGIS assessment study
Fruzsina Stefan, David Ganhör, Mariusz Ciesielski, Kamil Choromanski, Dariusz Gotlib, Karolina Taczanowska (2024, 2-5 sept) Digital skills and recreational behaviour across generations - implications for visitor monitoring – case study of urban fringe in the metropolitan area of Vienna, Austria
Matti Tapaninen, Yu-Fai Leung (2024, 2-5 sept) Managing visitor capacity and use challenges in Finland's protected areas: Reflections from a system-level evaluation process
Mateusz Rogowski (2024, 2-5 sept) From Tourism Carrying Capacity to Method of Overtourism Optimisation in PNA’s. Case Study: Stołowe Mts. National Park, Poland; Session: How many are too much? Carrying capacity of visitors and users of protected and natural areas
Lilia Schmalzl, Zuzanna Kieliszek, Urosh Grabner (2024, 2-5 sept) Balancing Tourism and Conservation: Insights from Visitor Monitoring in the Karawanken-Karavanke Geopark
Tuuli Toivonen, Tatu Leppämäki, Matti Hästbacka, Anna Hausmann, Hans Skov-Petersen, Anton Stahl Olafsson (2024, 2-5 sept) Thematic Discussion Group: Dissecting the potential of Mobile Big Data for Visitor management and Monitoring
Estela Inés Farías-Torbidoni, Víctor Dorado Martínez, Serni Morera, Ricardo Nogueira Mendez, Vanessa Teles da Mota, Marcos Simao, Santiago Esteban Farías, Aitor Àvila Callau Àvila Callau, Albert Morera Marra, Maitane Erdozain Ibarra, Sergio de Miguel (2024, 2-5 sept) Tourism Carrying Capacity. Insights from the study of protected and unprotected natural areas in Spain
Jacques Veslot, Jean-Bernard Marsat, Étienne Polge (2024, 2-5 sept) Monitoring visitors in natural sites: insights from a case study in France, the Chaîne des Puys - Limagne fault tectonic arena
Teiji Watanabe, Yusuke Kobayashi, Ting Wang (2024, 2-5 sept) A new framework for the collection and use of scientific data by citizens for regenerative tourism: address in a population declining town of Kamikawa, Daisetsuzan National Park, Japan
Martin Wyttenbach, Adrian Hochreutener, Johann Junghardt, Reto Rupf (2024, 2-5 sept) Orthophotos for monitoring of winter sports activities – A case study in the Beverin Regional Nature Park, Switzerland