Kristine Sagheim har en mastergrad i naturbasert reiseliv. Nå forsker hun på temaet, og jobber spesielt med å finne ut hva hemmer og fremmer utviklingen av delingsøkonomien i reiselivet.
Kan du fortelle litt om din nåværende jobb?
Siden april 2019 har jeg jobbet som PhD-stipendiat ved Høgskolen i Innlandet, studiested Lillehammer. Jeg er tatt opp på doktorgradsprogrammet Innovasjon i tjenesteyting i offentlig og privat sektor (INTOP). Her er jeg en del av et prosjekt som jobber med delingsøkonomi, digital tjenesteinnovasjon og regional omstilling av Innlandet (CreaTur). Mitt doktorgradsprosjekt har fått tittelen «Delingsøkonomi i rurale strøk: Hva hemmer og fremmer utviklingen av delingsøkonomien?», og fokuserer spesielt på økonomiske og teknologiske drivkrefter blant tilbydere og forbrukere av reiselivsprodukter basert på delingsøkonomien, med caseområde rurale strøk i Innlandet. I CreaTur samarbeider jeg med dyktige forskere fra Samfunns- og næringslivsforskning, Transportøkonomisk institutt, Østlandsforskning og Høgskolen i Innlandet, med mål om å utrede og teste hvordan delingsøkonomiens inntreden i besøkssektoren kan øke verdiskapning og sysselsetting på Innlandet.
INTOP krever at vi tar 35 studiepoeng i løpet av stipendiatperioden. I tillegg til arbeid med prosjektet, inneholder arbeidshverdagen derfor også lesing av pensum, forelesninger og skriving av oppgaver i forbindelse med kursene.
Hvorfor valgte du å studere ved NMBU?
Jeg hadde fra før en bachelor i økonomi og administrasjon og følte at masteren i naturbasert reiseliv ved NMBU var en god fortsettelse på min utdannelse, der jeg både fikk spesialisere meg innenfor noe jeg interesserte meg for, og fordi det favnet bredt ved at det omfattet forvaltning, juss, innovasjon, økonomi og reiseliv. Jeg likte også at de tradisjonelle forelesningene ble supplert med utferder der vi fikk treffe reiselivsnæringen og se muligheter og utfordringer for næringen i praksis.
Hvilken nytte har du hatt av utdanningen du tok ved NMBU?
Jeg har hatt spesielt god nytte av kunnskapen jeg tilegnet meg i løpet av perioden jeg skrev masteroppgaven. Istedenfor å skrive en tradisjonell monografi, valgte jeg å skrive en artikkel på engelsk. Dette har jeg mye igjen for nå som jeg har valgt en artikkelbasert avhandling for min PhD. Jeg tror også at kombinasjonen økonomi og administrasjon fra bachelor, og reiseliv fra master, er en verdifull kombinasjon i arbeidet med mitt doktorgradsprosjekt.
Valgfriheten vi hadde angående valgfag var viktig for meg, og utvalget av spennende emner ved NMBU var stort. Jeg opplever at emnene jeg tok ikke bare er nyttige for meg i en arbeidssammenheng, men også privat. Jeg likte studiets fokus på formidling og at vi tidlig i løpet skulle skrive en aviskronikk om et selvvalgt tema som vi ble utfordret til å sende inn for publisering. At vi nesten ukentlig i ett semester hadde besøk av aktører fra næringen synes jeg også var veldig givende. Jeg synes også at det var fint at klassen bestod av studenter med ulik bakgrunn (økologi, naturforvaltning, friluftsliv, idrett, statsvitenskap, økonomi, markedsføring). Andres perspektiver og synspunkter bidro til at vi fikk interessante diskusjoner.
Har du noen råd til kommende studenter?
Det var viktig for meg å skrive en masteroppgave i samarbeid med en aktør som så nytten av mitt arbeid. Jeg tok derfor tidlig kontakt med studieleder med spørsmål om hvordan jeg skulle gå fram. Studieleder satte meg i kontakt med en veileder ved NMBU som hjalp meg videre. Fordi vi begynte denne prosessen allerede i første semester, gjennomførte jeg datainnsamlingen i andre semester og hadde derfor kommet godt i gang når masteroppgaven skulle skrives i fjerde semester. Tidlig planlegging sparte meg for mye tankevirksomhet og stress senere i utdanningsløpet, og gjorde at jeg fikk bedre tid i fjerde semester da oppgaven skulle skrives. Det bidro også til at jeg fikk verdifulle kontakter i næringen.