Geomatikk har landets mest fornøyde studenter

– Når studentene er glade, så er vi også glade. Det viktigste for oss på REALTEK er studentene, og det er ikke til å stikke under stol at vi har vært litt ekstra bekymret for dem dette året, sier dekan Anne Cathrine Gjærde.

Studiebarometeret forteller om gode resultater for REALTEK. Masterstudentene i geomatikk er landets mest fornøyde – de er 100 prosent enige i at de er fornøyde med studieprogrammet de går på. Og NMBU har de mest tilfredse studentene av alle de norske universitetene.

Roser underviserne

Gjærde gleder seg over de gode resultatene. Hun er overbevist om at svært dedikerte undervisere er en av hovedgrunnene til at fakultetet scorer så bra. – De gjør noe veldig viktig: De setter av tid til å følge opp studentene. De engasjerer seg og bryr seg om studentene når det gjelder læring, roser hun.

– Vi lever litt opp til NMBU-mottoet om å være tett på. På REALTEK er vi tett på studentene! Selv om det ikke har vært lett å møte studentene rent fysisk i disse koronatider, så har underviserne allikevel gjort en kjempeinnsats for at studentene skal klare seg igjennom fagene og masteroppgavene.

Hun tror at den «klassefølelsen» som kommer på et såpass lite studium som geomatikk, kan skape ekstra trivsel. Instituttleder Ivar Maalen-Johansen er i hvert fall veldig glad for tallene:

– Vi har ligget høyt opp på lista i flere år, så selv om tallgrunnlaget ikke er allverdens stort, velger jeg å tro at det ikke er helt tilfeldig, sier han.

Maalen-Johansen mener det gode samarbeidet mellom studenter og ansatte og mellom studentene er et grunnlag for det gode resultatet. – Det er et veldig godt studentmiljø, og mange er aktive brukere av labbene og lesesalene, sier han.

Sosialt savn

Nettopp derfor er han bekymret for nedstengningen som har vært det siste året. Det har han da også grunn til: Både på REALTEK og generelt i landet forteller studentene om at de savner det sosiale miljøet. Selv om undervisningen på nett er bra, så kan ikke det digitale livet erstatte det å møte menneskene.

Dekan Anne Cathrine Gjærde har også funnet ting som fakultetet kan bli flinkere til: – Vi er alltid på utkikk etter hvor vi kan utvikle oss. Et av de punktene der vi scorer nokså høyt, men allikevel lavere enn for de andre punktene , gjelder samarbeid med arbeidslivet. Det må vi gjøre enda mer av. Kontakten med arbeidslivet er veldig motiverende for studentene, samtidig som arbeidslivet liker å få nye perspektiver som studentene kan gi, peker hun på.

Det poenget trekker også instituttleder Ivar Maalen-Johansen på geomatikk frem:

– Vi forsøker å ha en god kobling med geomatikkbransjen og virkeligheten som venter etter fullført studium – både med gjesteforelesninger, bedriftsbesøk og ikke minst masteroppgavetema utarbeidet i samarbeid med bransjen. Linjeforeningen Atlas utgjør også en viktig del i det hele, sier han.

Hele presentasjonen av studiebarometeret finner du her.

Flere koronatall for den som vil få en oversikt:

Her er noen av tallene etter nesten et år med koronatiltak. Studentene har sagt seg mer eller mindre enige i påstander på en skala fra 1 til 5.

• Studentene savner virkelig det sosiale miljøet. Enigheten fullstendig, med gjennomsnitt 5,0, på både femårig datavitenskap, maskin, prosess og produktutvikling og industriell økonomi.
• De økonomiske problemene har ikke vært veldig store. Her er det full enighet og gjennomsnitt 1,0 – det vil si at studentene er helt uenige i at de fikk økonomiske problemer på grunn av permittering eller mindre deltidsjobbing – både på energi- og miljøfysikk og vann- og miljøteknikk. Landsgjennomsnittet er 2,0.
• Forskjellene er store i om studentene har følt seg mer ensomme etter 12. mars. Studentene på femårig datavitenskap gir 4,5 på en skala der 5 betyr at de er helt enige i at de har følt seg mer ensomme. Studentene på vann- og miljøteknikk gir 2,2. Landsgjennomsnittet er 3,3.
• Studentene har opplevd det som litt vanskeligere å strukturere studiehverdagen, mens spesielt studentene på femårig datavitenskap forteller at de opplever det som tidsbesparende å slippe å reise til lærestedet.
• Studentene på energi- og miljøfysikk mener at det faglige utbyttet av undervisningen er nesten det samme før som etter 12. mars. Studentene på femårig datavitenskap mener at de har mistet mest faglig utbytte. (Henholdsvis 2,7 og 1,6 på en skala fra 1 til 5 – «omtrent likt» er 3, og landsgjennomsnittet er 2,2)
• Studiemotivasjonen er blitt lavere, spesielt på bachelorstudiet i geomatikk, mens lektorstudentene i realfag beholder motivasjonen best. (Henholdsvis 4,7 og 2,9 – landsgjennomsnittet er 3,7)
• Underviserne på toårig datavitenskap har laget noen av landets beste opplegg for nettbasert undervisning (4,7, der landsgjennomsnittet er 3,2, og alle programmene på REALTEK unntatt femårig datavitenskap og vann- og miljøteknikk har lyktes bedre enn snittet).
• Underviserne på energi- og miljøfysikk er flinkest til å engasjere studentene på nett (4,2, mot et landsgjennomsnitt på 2,7).
• Den digitale kompetansen til underviserne er god, spesielt på toårig datavitenskap og byggeteknikk og arkitektur.
• Studentene på energi og miljøteknikk er mest motiverte av nettundervisningen. Det vil si at de har minst problemer med at undervisningen på nett er mindre motiverende.
• Studentene forteller at de ville lært mer hvis de kunne ha vært fysisk til stede og at det er større sjanser for at de får med seg undervisningen når den er tilgjengelig i opptak.
• Studentene foretrekker likevel livestrømmet undervisning, fordi det gir anledning til å stille spørsmål.
• Det er store forskjeller i om REALTEK-studentene synes det er lettere å la være å delta på nettbasert undervisning enn på fysisk undervisning. Masterstudentene i geomatikk (4,4) og byggeteknikk og arkitektur (4,3) er mest enige i påstanden. Masterstudentene i vann- og miljøteknikk (2,0) er mest uenige.
• REALTEK-studentene er mindre enige enn landsgjennomsnittet i at hjemmeeksamen passer godt for studieprogrammet. Minst enige er byggeteknikk og arkitektur (2,2, mot et landsgjennomsnitt på 3,7).
• Studentene på energi- og miljøfysikk arbeider i gjennomsnitt 44,7 timer i uken med studiet sitt. Til sammenligning arbeider studentene på byggeteknikk og arkitekur, vann- og miljøteknikk og anvendt robotikk med studiet i rundt 28 timer i uken.
• Studentene på femårig datavitenskap har mest betalt arbeid: 12,0 timer i uken.