Årets middeltemperatur i 2022 var 7,3 ˚C. Det er 1,0 ˚C høyere enn gjennomsnittstemperaturen for normalperioden 1991-2020. Året er dermed det tredje varmeste året siden vi startet med værobservasjoner på Ås for snart 150 år siden (1874).
Mareile A Wolff, førsteamanuensis, Institutt for fysikk, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
I løpet av 2022 falt omtrent 80% av det som er normal for Ås (i perioden 1991-2022: 892 mm). I den lange tidsserien fra 1874 er det rundt 50 år som var tørrere. Året under ett var altså på ingen måte ekstrem. Noe som kan virke overraskende om man husker at noen av vårmånedene var veldig tørre. Årets nedbørmengde ble «utlignet» av noen våte måneder på slutten av året.
Vinteren var vekslet mellom av og på i starten av året
Selv om kvikksølvet i perioder bikket under -10 ˚C-merke, endte både januar og februar opp med positive månedsmiddeltemperaturer, henholdsvis 0,1 ˚C og 0,6 ˚C. Det vekslet flere ganger mellom milde og kalde perioder, og det var derfor kun periodevis snø på bakken.
Tre dager med snø og minusgrader havnet dog i vinterferieuka (uke 8) og sørget før vinterstemning i Ås. Februar var den eneste måneden i første halvåret 2022, der det kom mer nedbør enn normalt: Vi registrerte 68,3 mm, knapt 40% mer enn normalen på 49,3 mm (1991-2022).
Våren var tørr og mild
Som i resten av det sørlige Norge, var spesielt mars og april to veldige tørre måneder på Ås. Bare fem dager med nedbør kunne telles mellom 1. mars og 30. april. Til sammen var det 15,1 mm nedbør, mot normalt 94,3 mm som faller i løpet av disse to månedene. Også i mai holdt nedbørsnormalen seg merkbart under normalen. Vi målte 50,6 mm nedbør, mot 62,1 mm normalt.
Månedsmiddeltemperatur i mars var 1,9 ˚C, dvs. 1,5 ˚C, varmere enn normaltemperaturen for mars på Ås. Også mars og april var litt mildere enn normalt, der avviket til normalen var på 0,1-0,2 ˚C.
Sommervær uten hetebølger
Sommeren i Europa var karakterisert av hetebølger og av og til snek varmen seg inn til Norge. I juni, juli, august kunne vi telle 59 nordiske sommerdager i Ås, der temperaturen bikket 20 ˚C. Åtte av dem regnes som høysommerdager, siden mer enn 25 ˚C ble målt. Årets høyeste temperatur ble målt den 15.8., med en maksimumstemperatur på 27,3 ˚C. Men Europas hetebølger og rekordtemperaturer i Nord-Norge til tross, det ble ingen varmerekorder i Ås.
Juli var med et månedsmiddel på 16,6 ˚C til og med 0,2 ˚C kaldere enn normalt. Månedsmiddeltemperaturene i juni og august lå henholdsvis 1,3 ˚C og 0,8 ˚C over normaltemperaturene for disse månedene. Nedbørmengdene i juni og juli lå bare litt under og litt over normalen. I august kunne vi derimot registrere kun en tredjedel av den normale nedbørmengden. Omtrent halvparten av månedsnedbør ble målt i kun én kraftig bygeværepisode den 16.8. (14,5 mm), dagen etter årets varmeste dag.
Selv om temperaturen ble lavere utover høsten, ble månedene varmere og varmere i forhold til normalen.
Månedsmiddeltemperatur i september på 11,5 ˚C var akkurat lik normaltemperaturen for september. I oktober var det merkbart kaldere og høstligere, men månedsmiddeltemperaturen på 7,9 ˚C ligger likevel 1,8 ˚C over normaltemperaturen. Månedsmiddel for novembers var på 4,8 ˚C. Måneden var dermed hele tre grader varmere enn normalen, den tredje varmeste november siden 1874. Novembers høyeste temperatur ble målt den 12.11. med 14,1 ˚C, etter en fønvindperiode som sørget for ekstremt høye temperaturer i hele Sørøst-Norge.
En atmosfærisk elv har skylden for fønvinden
Fønvinden oppstår fordi en atmosfærisk elv (en luftstrøm i atmosfæren som inneholder veldig mye vanndamp) traff Norges vestkyst og førte til rekordmye nedbør i området og en ekstrem flomhendelse på Voss. Vanndampen i den atmosfæriske elven kondenserer til regndråper når luften avkjøles og alt vannet tømmes ut av atmosfæren i kraftige lokale regnvær. Etterpå reiser den mye tørrere luften videre østover og synker ned i le av fjellene. På grunn av mindre vanndamp i lufta fører denne prosessen til en usedvanlig høy oppvarming: fønvinden. Den fønvinden sørget for de høye temperaturene så sent på høsten her i Ås og andre deler av Østlandet.
Desember kom vinteren til Ås med både snø og kulde.
I andre uke i desember kom snøen. Skiløypa forbi værstasjonen var åpen en av adventshelgene, en sjeldenhet i de siste årene. Månedens og årets laveste temperatur kunne registreres den 16.12. med en minimumstemperatur på -19,7 ˚C. Episoden var midt i en kuldeperiode på 5 dager, der middeltemperaturen holdt seg under -10 ˚C.
Selv om det kom noen dager med plussgrader rett før jul, holdt snøen seg på bakken og folk i Ås kunne oppleve en hvit jul, med igjen svært lave temperaturer. På tampen av året ble det mildere i været. Desembers høyeste temperatur ble målt på selveste nyttårsaften med 5,6 ˚C. Til tross for en mild avslutning er månedsmiddeltemperatur for desember på -4,4 ˚C en god del lavere enn normaltemperaturen for desember (1,9 ˚C).
I desember målte vi 106 mm nedbør, som ligger godt over normalen 71,5 mm i et ellers ganske tørt år. Årets største nedbørhendelse inntraff andre juledag. Vår nedbørmåler registrerte 38,3 mm, det meste som regn. Egentlig ganske utypisk for årets desember, men den første uken i 2023 har allerede vist oss flere slike episoder med snø og kulde etterfulgt av regn og mildvær som fører til svært vanskelige veiforhold.