En studie nylig publisert i Nature Sustainability viser at gruvedrift i Kongo-bassengregnskogen forårsaker betydelig mer avskoging enn tidligere anslått. Studien, ledet av forskere fra Handelshøyskolen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), fant at området som ble avskoget som følge av gruveaktiviteter i gjennomsnitt var 28 ganger større enn området som ble ryddet for selve gruvedriften.
Verdens nest største regnskog
Kongo-bassengregnskogen er verdens nest største regnskog, og fungerer som et kritisk karbonlager og hotspot for biologisk mangfold. Den er også en viktig kilde til livsopphold for millioner av mennesker og inneholder verdifulle mineraler som gull og coltan, en nøkkelkomponent i smarttelefoner og bærbare datamaskiner.
Forskere fra NMBU Handelshøyskolen
Forskerteamet, som inkluderte forskere fra Handelshøyskolen NMBU, Wageningen University & Research, Center for International Forestry Research (CIFOR) og franske CIRAD, benyttet satellittdata og statistiske modeller for å undersøke effekten av mineralutvinning på den omkringliggende skogen.
Avskoging indirekte effekt av gruvedriften
"Mesteparten av mineralene i det østlige DR Kongo utvinnes i småskala gruver, som i seg selv har en begrenset direkte innvirkning på avskogingen," sier Malte Ladewig, hovedforfatter og doktorgradsstipendiat ved Handelshøyskolen, NMBU. "Mye mer kritisk er de indirekte effektene gjennom vegbygging og nydyrking som følger med oppstart av gruvedrift. Når mineraler oppdages og utvinningen starter, begynner folk å flytte til disse ofte fjerntliggende og tynt befolkede områdene." Med tilflyttingen kommer behovet for land for å bygge bosettinger og å dyrke mat. Studien finner at denne indirekte avskoging starter kort tid etter at gruvedriften begynner, og raskt overskygger det området som ble ryddet for gruven selv. I gjennomsnitt utløste gruvedrift 28 ganger så mye skogtap i de nærliggende omgivelsene enn gruvedriften selv etter ti år, antyder resultatene.
"Det er den indirekte effekten av gruvedriften som utgjør mest avskoging", sier Malte Ladewig, hovedforfatter og doktorgradsstipendiat ved Handelshøyskolen, NMBU.
En følsomhetsanalyse viste at disse indirekte effektene er større i områder med gode jordbruksvilkår og i områder med lett tilgjengelighet. Antallet konflikter er positivt korrelert med nivået på de indirekte effektene.
Unikt datagrunnlag for funnene
Å anslå slike indirekte effekter av gruvedrift er ingen enkel oppgave. "Det sentrale spørsmålet er hvordan en kan identifisere gode kontrollområder," sier Arild Angelsen, professor ved Handelshøyskolen, NMBU og medforfatter av artikkelen. Studien benyttet nylig utviklede statistiske metoder, der gruver som ennå ikke var etablert ble brukt som kontroller inntil gruvedrift startet. Studien baserte seg på et unikt datasett som brukte maskinlæringsalgoritmer og data fra forskjellige kilder, inkludert Global Forest Watch, Planet-NICFI og FAO, for å identifisere gruvedrift og arealbruk.
"Det sentrale spørsmålet er hvordan en kan identifisere gode kontrollområder," sier Arild Angelsen, professor ved Handelshøyskolen, NMBU og medforfatter av artikkelen.
Klima, og lokale levekår
Selv om bevaring av regnskogene er avgjørende for klima, biodiversitet og lokale inntekter, er det ingen enkle løsninger på problemet, understreker Ladewig: "Forverringen av levekårene på landsbygda i løpet av tiår med væpnede konflikter har ført til en utbredt avhengighet av gruvedrift i regionen. En løsning må derfor bygge på å skape alternative levebrød og begynne med varig fred." Teamet er involvert i videre forskning for å undersøke samspillet mellom gruvedrift og lokale levekår i regionen.
Studien ble publisert 02.09.24 i tidsskriftet Nature Sustainability og kan leses her: https://www.nature.com/articles/s41893-024-01421-8.
For mer informasjon, kontakt Malte Ladewig (malte.ladewig@nmbu.no).