Det mikrobielle miljøet i vomma ble endret etter vomtransfaunasjon

Ku på beite
Ku på beiteFoto: Janne Karin Brodin

I doktorgradsarbeidet sitt brukte Puchun Niu vomtransfaunasjon, som betyr å bytte alt innhold i kuvomma mellom kyr. I forsøket mellom kyr som produserer lite metan og kyr som produserer mye metan.

Fire kyr inngikk i førsøket, to som produserer mye metan og to som produserer lite metan. Forsøket ble utført ved stoffskifteavdelingen ved Ås gård, som har vomfistulerte kyr, som gjør det mulig å ta ut og legge inn vomminnhold.

Ved målinger foretatt over to måneder etter vomtransfaunasjon viste resultatene at det mikrobielle miljøet i lavmetankyrne rekonstruerte seg tilbake til det lave mikrobiom og de to kyrne fortsatte å produsere lite metan. I høymetankyrne derimot, viste resultatene at kyrne fullstendig arvet vommas mikrobielle miljø fra de lavtytende donordyrene, men fortsatte å produsere mye metan.

Resultatene viser at vomtransfaunasjon kan virke som en lovende strategi for å endre det mikrobielle miljøet, men hvorfor det endrer ikke i en mer klimavennlig retning vet vi ikke ennå. Det gjenstår både mer utprøving og forskning, noe som Puchun Niu snart skal i gang med.

Oppdatering av nasjonal modell for utslipp av enterisk metan

Å redusere utslipp av metan fra husdyr er et viktig klimamål. I doktorgradsarbeidet sitt så Puchun Niu også på bruk av prediksjonsmodeller for å estimere enterisk metan fra husdyrproduksjonen. Målet var å utvikle en grunnmodell som kan brukes til å oppdatere modellen som nå brukes i det nasjonale klimaregnskapet. Prediksjonsnøyaktigheten av enterisk metan fra melkekyr ble forbedret ved hjelp av nylig publiserte data, og resultatene fra doktorgradsarbeidet førte til en oppdatering av den funksjonelle modellen i klimaregnskapet.

Granatepleskall som metanhemmer

Å finne metanhemmere som kan tilsettes fôret til drøvtyggere er også et viktig forskningsområde i arbeidet med å nå klimamålene. Puchun Niu testet granatepleskall som et fôrtilsetningsstoff for å redusere utslipp av enterisk metan fra kua. Resultatene viste at granatepleskall ikke påvirket produksjonen av enterisk metan, men reduserte utslippet av nitrogen, som kua i stedet brukte på tilvekst, vedlikehold og melkeproduksjon.

Puchun Niu og Sabine Ann-Lie Ferneborg, post doc ved NMBU fra bedømmelseskomiteen
Puchun Niu og Sabine Ann-Lie Ferneborg, post doc NMBU fra bedømmelseskomiteen Foto: Mara Dagestad

Puchun Niu disputerte ved NMBU 22. juni 2023 med avhandlingen «Enterisk metanutslipp fra melkekyr: prediksjon, avbøtende og vom mikrobiell»

Engelsk tittel: “ Enteric methane emission from dairy cows: Prediction, mitigation, and rumen microbial heritability"

Evaluation committee: 
Prof. Marketta Rinne, Natural Resources Institute Finland (LUKE) 
Dr. Mohammad Ramin, Swedish University of Agricultural Sciences 
Postdoc Sabine Ann-Lie Ferneborg, NMBU 

Supervisors: 
Main supervisor: Ass. Prof. Angela Schwarm, NMBU 
Co-supervisor: Researcher Ingjerd Dønnem, NMBU 
Co-supervisor: Prof. Bjørg Heringstad 
Co-supervisor: Prof. Phillip Pope, NMBU 
Co-supervisor: Ass. Prof. Egil Prestløkken, NMBU 
Co-supervisor: Prof. Peter Lund, Aarhus University 

Publisert - Oppdatert

Del på