Forskningsprosjektet PROHAV skal undersøke hvordan produksjonsforholdene på såkalte eksponerte oppdrettsanlegg påvirker fiskens adferd, biologi og velferd.
Eksponert havbruk betyr oppdrett på lokaliteter med kraftig strøm og store bølger. Flere oppdrettere ser etter hvert på mulighetene for å plassere anlegg i slike eksponerte områder for å kunne ta i bruk nye arealer til oppdrett.
Hvordan påvirkes fisken av et tøft miljø?
Forskningsprosjektet PROHAV ledes av SINTEF Ocean og har som mål å kunne forutsi og vurdere produksjonsforholdene på anlegg i eksponerte områder og langt ute til havs.
– Vår del av prosjektet dreier seg om å se hvordan langvarig eksponering for strøm og bølger i kategorien «ekstrem eksponering» påvirker fiskens helse og velferd, sier førsteamanuensis Marit Stormoen ved Veterinærhøgskolen, NMBU.
– Hvordan reagerer egentlig fisken på et tøffere miljø? Vi vet lite om hvordan fisken har det under slike forhold, sier førsteamanuensis Hege Lund.
Klinisk biokjemi og immunresponser
Forskerne skal måle såkalte operative velferdsindikatorer. Det innebærer blant annet dødelighet, skjelltap og finneslitasje, sårdannelse og deformiteter.
I tillegg skal de gjøre biokjemiske analyser av blod og se på svingninger av hormoner involvert i metabolisme, vekst, stress og kjønnsmodning.
– Et av forskningsspørsmålene vi stiller oss, er om laksen opprettholder tilfredsstillende helse i form av blant annet vevsfunksjon og mineral - og elektrolyttbalanse ved disse lokalitetene, sier Lund.
I tillegg skal de studere fiskens immungener for å se om immunresponsen blir påvirket av miljøet.
– Vil fisken oppleve vedvarende høyt stress i strøm- og bølgesterke lokaliteter, og kan dette føre til svekket immunrespons ved infeksjoner, for eksempel ved sår, spør Lund.
Bra for hjertet?
Et annet spennende forskningsspørsmål er om vedvarende sterk strøm eller høye bølger kan ha en positiv effekt på hjertehelsen, det vil si hjertets pumpeevne.
Dette vil forskerne finne ut av ved å undersøke fiskens overordnede hjertemorfologi, altså hjertets utforming.
– Det dreier seg blant annet om størrelsen på ulike deler av hjertet, de ulike delene sett i forhold til hverandre og om hjertet har en avvikende form, forklarer Lund.
Vi vet at trening er bra for fisk, så kanskje kan tøffere forhold gi fisken en bedre kondisjon?
– Ja, det er mulig at vedvarende sterk strøm og trim kan være bra for hjertehelsen. Men det kan også tenkes at fisken blir utslitt av å være der, forklarer Lund.
– Særlig hvis fisken er svak når den kommer fra settefiskanlegget, kan det tenkes at den vil slite under slike tøffe forhold, sier Stormoen.
Innsikt fra ekkolodd og kameraer
PROHAV-prosjektet kombinerer biologisk innsikt med teknologiske innretninger.
– Vi skal se våre helsedata opp mot data fra ekkolodd som forteller oss om fiskens atferd og bevegelsesmønster, sier Lund.
De skal også sammenligne manuelle målinger med automatiserte målinger fra kamerautstyr i merden.
– Det kan gi oss informasjon om blant annet sår, skjelltap og lus, forklarer Lund.
Sammenligne med tradisjonelt oppdrett
Forskerne har tatt prøver av fisken både på rolige dager og i perioder med mer urolig vær.
– Vi ser at vinterstormen «Ingunn», for eksempel, ikke har ført til spesielt høy dødelighet på disse anleggene, men når vi får analysert prøvene, vil de fortelle oss om fiskehelsen blir påvirket i tøft vær, sier Stormoen.
I tillegg skal de sammenligne resultatene med analyser av fiskegrupper fra mer skjermede lokaliteter.
– Vi må se hva som er normalvariasjonen i tradisjonelle merder på skjermede lokaliteter og se om disse eksponerte anleggene ligger inntil eller utenfor den referanserammen, sier Stormoen.
Krevende drift kan påvirke velferd
Det er forholdene på anleggene Kveitskjæret og Lønngrunnen i Trøndelag, knyttet til forskningssentret Blue Revolution Centre, Lund og Stormoen skal forske på. Dette er anlegg som ligger omtrent 45 – 60 minutter med båt ut fra land, og som bare nylig har blitt tatt i bruk, fordi de har vært vanskelige å drifte.
Kveitskjæret er et anlegg med strøm i kategorien “ekstrem”, mens det er “moderat” bølgeutsatt, mens det er motsatt på Lønngrunnen. Det er krevende å komme seg ut til anleggene på dager med uvær, og det kan forekomme kortere eller lengre perioder med nedetid på driftssystemer. Dette kan påvirke velferden til fisken.
– Det er vanskelig å følge opp fisken hvis du ikke kommer deg ofte ut til anlegget, så vi skal vurdere om velferden er god nok på disse anleggene, sier Lund.
Teknologi og biologi
Forskerne presiserer hvor viktig det er å ta hensyn til fiskens biologi når man utforsker nye måter å drive oppdrett på.
– Teknologiske innovasjoner er avgjørende for å utvikle nye løsninger, slik som eksponert havbruk og havbruk til havs, men det er viktig at vi ikke setter i gang uten å undersøke grundig hvordan det påvirker fiskens helse og velferd. Det er vår rolle i dette prosjektet, sier Lund.
PROHAV ledes av SINTEF Ocean. Samarbeidspartnere er Havforskningsinstituttet, Deakin University, NTNU og NMBU.
PROHAV er finansiert av FHF – Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering.
Les mer om prosjektet hos FHF.