Forskere har funnet bakterier som kan spise plast

Naturen er fantastisk, konstaterer Vaaje-Kolstad: – Når det kommer næringskilder som dukker opp litt uventet, har mikroorganismene et apparat som gjør at de kan tilpasse seg disse næringskildene. Derfor har vi lyktes: Bakterier fra Flisa vokser på plast.

Tannbørstebakterier

Det var høsten for to år siden at en forskerdelegasjon fra Ås reiste til Solør på gravetur. For femti år siden ble tannbørster og oppvaskbørster dumpet i en bekkedal. For det utrenede øye ser det ikke ut som plasten er brutt ned i det hele tatt.

Men forskerne vet bedre:
– Det vi lette etter, er bakterier som fester seg til disse tannbørstene og har begynt å spise dem opp, sier han. Det tar veldig lang tid å spise dem opp, siden bakteriene ikke har hatt tid nok til å tilpasse seg den nye maten ennå.

– Vi har funnet ut hvilke bakterier som gjør det og hvilke enzymer de bruker til å bryte ned plasten. De enzymene kan vi ta ut og industrialisere, sier Vaaje-Kolstad.

Bakterier og enzymer

Dit er det langt igjen. Gustav Vaaje-Kolstad fortalte om funnene på en debatt nå i august, i regi av samarbeidspartneren Bellona. Snart skal forskningen publiseres. Men det står igjen mye å gjøre før bakteriene kan slippes løs på verdens plastberg:

– Vi har funnet bakterier som kan brukes til å bryte ned noen plasttyper. Basert på analysene av den bakterien nærmer vi oss å finne noen enzymer som kanskje kan hjelpe oss videre. De kan brukes til å lage nye prosesser for nedbryting av visse plasttyper, sier han.

Tannbørstebakteriene kan nemlig ikke spise alle typer plast. Men noen typer plast kan de bryte ned på helt naturlig måte, slik at plasten blir mat for bakterier i stedet for problemavfall.

Lager ny plastsort

Prosjektet som han arbeider med – Enzyclic – arbeider ikke bare med å finne nye enzymer, men også med å lage ny plast.

– Vi har laget en enzymvennlig plast. Kanskje den kan erstatte polyetylen? håper Vaaje-Kolstad.

Enzymvennlig plast, det betyr en plast som er enklere å bryte ned for bakteriene enn den plasten som lages i dag. Den nye plasten ligner på polyetylen. Polyetylen er en av de plasttypene det brukes mest av i verden, og samtidig den som er vanskeligst å resirkulere med enzymer.

– Sammen med Norner i Porsgrunn har vi laget plasten og sett på hvordan vi kan bryte den ned og resirkulere den. I stedet for å kaste plasten på dynga, kan vi bryte den ned og selge byggesteinene til industrien slik at den kan bli til ny plast, sier Gustav Vaaje-Kolstad.

Lukket kretsløp

– Drømmen vår er at plasten som produseres, kan holdes i et sirkulært kretsløp. Altså samle den inn, bryte den ned til byggesteinene og sette dem sammen igjen til ny plast. Det har vi mulighet til å gjøre nå, mener han.

Som akademiker og bioteknolog synes han arbeidet er utrolig spennende.

– Vi tar vare på byggesteinene og sender dem tilbake til industrien i et lukket kretsløp. Enzymene som finnes i både mikroorganismer og større dyr, er en katalysator som kan gjøre helt utrolige kjemiske ting. Enzymene er nedbrytbare og ekstremt effektive. Med dagens viten kan vi utvikle dem videre til å gjøre helt spesielle ting som vi for eksempel ønsker å ta i bruk i industrien, forklarer han.

Politisk ros

Han får med seg godord fra politikerne.

– Det er strålende at dette arbeidet gjøres. En del av løsningen på plastproblemet ligger i teknologi og kjemi, sier Rasmus Hansson (MDG), som likevel understreker at den viktigste løsningen på plastproblemet er å redusere bruken av plast.

– Vi må finne alternativer som kan utkonkurrere fossil plast. Men det er ingen tvil om at det er viktig å få resirkulerbare materialer og klare å få skala og lønnsomhet i resirkuleringen, mener Mathilde Tybring-Gjedde (H).

– Det er lett å miste motet på en kjøretur for eksempel i India. Vi må jobbe internasjonalt – dette er et enormt globalt problem, sier Sverre Myrli (Ap).

– Her må vi gjøre mange ting samtidig, oppsummerer Ola Elvestuen (V).

Klar for å sortere

Tove Andersen er også optimistisk. Hun er konsernsjef i Tomra, som arbeider med å sortere ut de forskjellige plasttypene.

– Dette er et problem som vi må løse. For det første må vi redusere hvor mye plast vi bruker. Så må vi designe den så den kan brukes igjen, så resirkulere den. Vi har et prosjekt i Norge med finsorteringsanlegg som kan ta all plasten som havner i restavfallet, inn i plasttyper som vi kan resirkulere etterpå, sier Andersen.

faktaboks:

Forskningsprosjektet Enzyclic

• Bare ti prosent av plastavfallet som er blitt produsert i verden, blir resirkulert.
• Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Miljøstiftelsen Bellona, plastekspertsenteret Norner, tekstilprodusenten Aclima og Emballasjeforeningen står bak samarbeidsprosjektet Enzyclic, som skal få fart på utviklingen av ny teknologi for å resirkulere plast.
• Partnerne skal utvikle grønne løsninger og designe nye plasttyper som er laget spesifikt for å kunne resirkuleres med de enzymene som utvikles gjennom prosjektet.

Les mer