I sin nye bok bygger Rani Lill Anjum og Elena Rocca bro mellom filosofi og vitenskap. De utforsker skjæringspunktene mellom fagene og understreker betydningen av filosofisk bevissthet i vitenskap og forskning.
Boka er basert på NMBU-emnet «Tverrfaglig samarbeid og kontroverser om bærekraft». Det startet i 2020, da filosofen Rani Lill Anjum og naturviteren Elena Rocca hadde en idé om et nytt kurs for å undervise studenter om skjæringspunktet mellom filosofi og vitenskap.
– NMBU har et sterkt fokus på tverrfaglighet og bærekraft i undervisning og forskning, men ingen bærekrafttema er fri for kontroverser, sier Elena.
– Da jeg jobbet som forsker, ble jeg stadig mer klar over hvor mange uenigheter i vitenskapen som ikke kunne løses med flere fakta og mer bevis, forklarer hun.
– Vi ønsket å undervise studentene om grunnleggende implisitte antagelser i forskningen, og hvordan disse kan føre til motstridende vitenskapelige konklusjoner.
En brukervennlig introduksjon
I emnet oppfordres studentene til å identifisere og reflektere over de forskjellige filosofiske grunnleggende antagelsene i sine egne disipliner. Deretter diskuteres disse antagelsene i tverrfaglige grupper.
– Ved å lære dem hvordan de kan identifisere filosofiske antagelser, får de noen verktøy til å forstå og takle ekspertuenighet på en konstruktiv og transparent måte, sier Rani.
Fire år senere ble boken til.
Etter å ha delt suksessen med emnet i sosiale medier, ble Rani kontaktet av redaktøren for forlaget Palgraves Philosophy Today Series som ønsket å gi ut en lærebok. De ble enige om å skrive boken basert på hvordan de underviser i vitenskapsfilosofi for ikke-filosofer ved NMBU. Forlaget beskriver boken som «en omfattende, engasjerende og brukervennlig introduksjon til vitenskapsfilosofi skrevet av en filosof og en naturviter».
Vitenskapen kan ikke ignorere filosofien
I boka utfordrer Rani og Elena idealet om vitenskap som en rent faktabasert virksomhet, fordomsfri, og helt uten interesser og verdier.
– Vitenskapens ambisjoner er ekstremt høye, sier Rani.
– Det forventes å være en transparent, objektiv og fordomsfri tilnærming til å studere virkeligheten.
Historien har imidlertid vist at det er fornuftig å stille spørsmål ved dette som en urokkelig sannhet.
Rani nevner implisitte kjønns- og rasebias, som er et resultat av og forsterket av datahull i forskning der store deler av verdens befolkning er utelukket.
– Disse biasene gjenspeiles også i vår egen disiplin, på den måten at bidrag fra kvinner og ikke-vestlige forskere og filosofer har blitt ignorert.
– I boka ønsket vi å inkludere et bredere spekter av perspektiver og forhåpentligvis endre hvordan vitenskapsfilosofi undervises.
Anvendt bruk av filosofi
Rani og Elena ønsket å skrive en bok som er relevant for både filosofer og ikke-filosofer.
– Vi ønsket å vise leseren hvordan de kan bruke filosofien til å analysere og løse reelle tilfeller av uenighet mellom fagpersoner, forklarer Elena.
Når de valgte eksempler og kontroverser for boken, fant de inspirasjon i diskusjoner med studenter og kolleger.
I emnet presenterer foreleserne de filosofiske temaene og noen praktiske eksempler som de kjenner til, men så er det studentene som forteller dem hvordan disse emnene gjenspeiles i deres egen faglige sammenheng.
– Vi har lært så mye fra denne undervisningen, sier Rani.
De håper at boken vil være, ikke bare en ressurs for studenter, men også et nyttig verktøy for lærere og andre som skal undervise i filosofi.
Du kan lese mer om boka "Philosophy and Science" på forlagets hjemmeside her (ekstern lenke).
Om forfatterne:
Rani Lill Anjum er filosof og forsker ved NMBU og jobber med anvendt vitenskapsteori. Hun er særlig interessert i forholdet mellom vitenskap og filosofi, og det de kaller filosofisk bias i vitenskap. Det hun har forsket mest på er ulike forståelser av kausalitet, kompleksitet og sannsynlighet, og hvordan disse kommer til uttrykk i forskjellig metodevalg
Elena Rocca er førsteamanuensis ved OsloMet. Hun spesialiserer seg på problemstillinger knyttet til ansvarlig kunnskapsbasert beslutningstaking med fokus på risiko og sikkerhet ved medisiner og ny bioteknologi, både fra et praktisk, metodisk og filosofisk perspektiv. Hun jobber tverrfaglig mellom vitenskapelig bevis, praksis og filosofi. Hennes forskning inkluderer årsaksvurdering i legemiddelsikkerhet, klinisk resonnement, analyse av ekspertens uenighet.