Nytt prosjekt om jordkarbon i utmarks-, skogs- og innmarksbeite

Med et mål om å adressere to av de mest presserende miljøutfordringene i vår tid; klimaendringer og tap av biologisk mangfold, har NMBU mottatt finansiering for å undersøke hvordan utmarksbeite, skogsbeite og innmarksbeite i Norge kan spille en rolle i reverseringen av disse.

– Hovedmålet er å bidra til en bærekraftig forvaltning av norske utmarks- og innmarksbeiter og fremme naturbaserte løsninger for å øke karbonlagring, fremme biologisk mangfold og ivareta vårt unike kulturlandskap, sier prosjektleder og professor Line Tau Strand.

– Vi vet at utmark, skog og innmark i Norge lagrer store mengder jordkarbon og at enhver bruksendring i slike områder medfører en stor risiko for tap av jordkarbon til atmosfæren.

Beiting kan endre biomasseproduksjon og planteartssammensetning og dermed kvaliteten og kvantiteten av organisk materiale som tilføres jorda. Samspill mellom beitedyr, plantesamfunn og jordegenskaper kan endre næringssyklusen og kan være avgjørende for både oppbygging og nedbrytning av jordkarbon.

– Vi mangler kunnskap om hvilke synergier og sammenhenger mellom over- og underjordiske prosesser, som kontrollerer lagring av økosystemets karbon fra norske beiteområder, forklarer hun.

Forstå effektene av beiting

Resultatene fra prosjektet vil bli brukt til å utvikle et konseptuelt rammeverk for beitings påvirkning på et bredt spekter økosystemtjenester. Denne syntesen vil danne grunnlaget for interessentdiskusjoner om optimalisert forvaltningspraksis i ulike beiteområder.

– Vi sikter på å øke vårt kollektive kunnskapsgrunnlag knyttet til jord-plante-beitedyr samspillet slik at vi kan sikre en forvalting hvor vi utnytter velfungerende økosystemprosesser som et effektivt tiltak for å dempe klimaendringer, sier Strand.

– Dette er spesielt viktig for bønder og statlige etater når det gjelder bærekraftig forvaltning av jordkarbon , legger hun til.

Bredt spekter av økosystemer

Prosjekt tar utgangspunkt i infrastruktur bygd opp i både pågående og nylig avsluttede forskningsprosjekt. Dette er prosjekter som har undersøkt effektene av å beiting av sau, storfe og hjortevilt i utmarksområder og skoger ved å stenge av områder for beiting.

Forskerne skal benytte disse inngjerdede områdene og samle inn prøver fra jord og vegetasjon både innenfor og utenfor gjerdene. De vil også studere effektene av storfe som på innmarksbeite. Til sammen vil de dekke et bredt spekter av økosystemer og beiteformer.

Mål og arbeidspakker

Forskerne har som mål å kvantifisere effekten av beiting på produksjonen av biomasse over og under bakken, og hvordan beitingen regulerer mengden og kvaliteten på strø. De vil så vurdere effekten av beiting på lagre, kvalitet, stabilitet og dybdefordeling av jordkarbonet fordelt på jordtype og fuktighetsgradienter.

Disse dataene vil bli brukt til å parametrisere jordkarbonmodeller som brukes i norsk landbruk og prøve å utvikle et system for å koble jordkarbon til beitekvalitetskart. De skal sette data sammen i et rammeverk for å se hvordan beiting fra både sau, storfe og hjortevilt påvirker et bredt spekter av økosystemtjenestene. Dette rammeverket vil bli brukt som grunnlag for diskusjoner med næringen og forvaltingen med sikte på å optimalisere økosystemtjenestene i utmarks-, skogs- og innmarksbeiter.

Prosjektet vil bli organisert i fire arbeidspakker:

• WP1: Effekter av beite på over- og underjordisk biomasseproduksjon, plantekjemisk sammensetning og plantebiodiversitet.
• WP2: Effekter av beite på jordkarbon, lagre og dynamikk.
• WP3: Modellering og oppskalering av jordkarbon.
• WP 4: Rammeverk for økosystemtjenester; optimalisert forvaltning av utmarks og innmarksbeiter.

NMBU-forskere tilknyttet prosjektet: