Proteiner fra erter og bønner kan redusere inflammasjon i kroppen

– Vi har fortsatt mye å lære om hvordan maten vi spiser påvirker oss. Vi vet at dårlige matvaner kan føre til sykdom, men vi vet ikke alltid nøyaktig hvorfor. Ved å forske på dette kan vi kanskje finne ut av hvilke prosesser i kroppen som settes i gang av mat og hvordan vi kan bruke maten bedre for å holde oss friske, sier Tora Asledottir.

Hun har nylig skrevet doktorgrad om såkalte «bioaktive komponenter» i mat ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

– Jeg har ønsket å utforske hvordan proteinene i maten vi spiser påvirker oss ved å studere hvordan de brytes ned under fordøyelse og hvilken funksjon de kan ha i kroppen, ved at de omdannes til noe vi kaller bioaktive peptider, sier Asledottir.

Maten påvirker oss

Men hva er «bioaktive komponenter og peptider»? Bioaktive stoffer er rett og slett stoffer i maten som påvirker biologiske funksjoner i kroppen. De stoffene Asledottir har forsket på, er små biter av proteiner som kalles peptider. Hun har studert noen kjente peptider i melk og hvete, i tillegg til hittil ukjente bioaktive peptider i erter og åkerbønner (også kalt favabønner).  

– Peptidene kan ha en effekt i kroppen vår hvis de frigjøres når vi fordøyer maten. Derfor er det viktig å kartlegge hvordan proteinene vi spiser brytes ned. Det er også viktig å se på hvor store mengder peptider som frigjøres under fordøyelsen, sier Asledottir.   

Djevelen i melka

Hun trekker fram et eksempel på et peptid i melk som hun har studert. Det kalles beta-casomorphin-7. Dette er et såkalt opioid peptid, som betyr at det er et signalstoff for noen av cellene i kroppen på samme måte som morfin. Tidligere har dette peptidet blitt antatt å ha en sammenheng med psykiske lidelser og utvikling av diabetes og hjerte- og karsykdommer. I senere år har det også blitt koblet til fordøyelsesplager ved inntak av melk. Det har til og med fått kallenavnet «djevelen i melka».

– Dette peptidet blir frigjort fra melk under fordøyelse, men vi ser nå at det også brytes videre ned i tarmen til mindre fragmenter. Det betyr at peptidet mister den opprinnelige strukturen sin før det potensielt blir tatt opp i kroppen, og sjansen for at det kan påvirke noen biologiske prosesser minker derfor betraktelig. Så vi bør undersøke videre hvor store mengder som skal til for at dette peptidet kan ha effekter på helsen.  

Urhvete kan hjelpe

Asledottir har også undersøkt forskjellige typer hvete og fant ut at gamle hvete-sorter kan være bedre å spise for mennesker med hveteintoleranse.
– Da jeg undersøkte syv ulike hvetesorter, fant jeg flere typer peptider som aktiverer immuncellene ved fordøyelse og som er viktige i en cøliakireaksjon.

Hun studerte både moderne hvetesorter og urhvete, slik som einkorn, emmer og spelt, og fant at urhveten hadde betydelig mindre andel av de peptidene som aktiverte immuncellene. Det er disse som fremkaller en reaksjon hos mennesker med cøliaki, men kan muligens også fremkalle reaksjoner hos personer med hveteintoleranse.

I tillegg fant hun at urhvete, spesielt einkorn og spelt frigjorde betydelig færre opioide peptider under fordøyelse. Dette tyder på at urhvete potensielt kan utløse svakere intoleransereaksjoner enn moderne hvetesorter.

Erter og åkerbønner bra for immunsystemet

Asledottir fant også mange bioaktive peptider i åkerbønner og erter som kan ha en positiv effekt på helsen, og spesielt på immunsystemet vårt. Noen av disse ble testet for å se om de kunne påvirke en inflammasjonsreaksjon i kroppen. Testresultatene viste at de kan hjelpe kroppen med å redusere betennelse.

– Alle test-peptidene viste signifikant reduksjon i inflammatorisk respons, som tyder på at de kan påvirke immunsystemet. Forskningen viser potensialet til belgfrukter som en helsefremmende matkilde, sier Asledottir.

– Jeg synes dette var spesielt spennende resultater, ettersom vi kunne kartlegge hittil ukjente bioaktive peptider i belgvekster. Per i dag er dette en lite utforsket matvaregruppe med tanke på proteinsammensetning, fordøyelse og potensielle helseeffekter.

Kan lede til kliniske studier

– Målet mitt har vært å finne ut mer om hvordan kroppen vår bryter ned proteiner fra maten vi spiser, og til hvilken grad dette kan ha en effekt på helsen vår, sier hun.

– Helt siden masterstudiet har jeg jobbet med denne problemstillingen og jeg synes det er veldig spennende å analysere proteiner og se at små endringer i proteinsammensetning kan føre til store forskjeller i stoffene som dannes når kroppen fordøyer maten vi spiser.

Doktorgradsstudiene hennes er et viktig utgangspunkt som kan føre til fremtidige kliniske studier for å undersøke helseeffekter i en befolkningsgruppe.

– Forskningen min kan hjelpe oss å forstå bedre hva som skjer med proteiner fra melk, hvete, bønner og erter under fordøyelse. Dette kan være viktig for å finne ut hvilke matvarer som kan ha en positiv effekt på helsa vår, men også hvilke som kan utløse intoleransereaksjoner. Jeg håper at forskningen min kan bidra til at vi får vite mer om hva man bør spise for å holde seg frisk, sier Asledottir.

Måling av biologisk effekt

I studiene har Asledottir brukt flere, ulike metoder i kombinasjon med hverandre. Denne kombinasjonen av metoder har et stort potensial for kartlegging av bioaktive komponenter i mat, og som kan utvides videre til andre fagområder slik som farmakologisk forskning.

I laboratoriet har hun blant annet brukt en såkalt «fordøyelsesmodell» som etterligner fysiologiske prosesser ii kroppen. Slik kan hun studere nedbrytningen av de ulike proteinene når de fordøyes. Hun har også brukt metoder for å måle peptidenes biologiske aktivitet, for å vurdere den potensielle effekten deres i menneskekroppen.

– Fordøyelsesmodellen, eller metoden, som jeg har brukt, er basert på mage- og tarmsaft fra friske personer. Dette gjør den mer fysiologisk relevant sammenlignet med andre modeller som bruker enzymer fra gris og ku, forteller Asledottir.

Metoden kombineres med avanserte og sensitive analyser som kan måle størrelsen av peptidene ned på en billiondel av den vanlige måleenheten for stoffmengde (et mol).

om doktorgraden:

Tora Asledottir

• Tora Asledottir disputerte ved NMBUs fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap 21. juni 2024
• Tittel på doktorgraden: Exploring food-derived bioactives through ex vivo digestion, peptidomic profiling and in silico modelling / Identifisering av bioaktive komponenter i mat ved hjelp av ex vivo fordøyelse, peptidomisk profileringsmetode og in silico-modellering

Tora er tilknyttet forskningsgruppen SciFood