På FNs verdensdag for ville dyr og planter setter vi fokus på betydningen av kunnskap og teknologi for god forvaltning av det biologisk mangfoldet.
Den 3. mars er FNs verdensdag for ville dyr og planter. Markeringen er en årlig påminnelse om betydningen av biologisk mangfold og de kritiske utfordringene mange truede arter står ovenfor.
– Biologisk mangfold handler om mer enn bare antallet arter, sier NMBUs professor Anne Sverdrup-Thygeson.
– Det handler om økosystemenes robusthet og de tjenestene de gir. Slik at de kan fortsette å levere hele bredden av naturgoder, som rent vann, mat og klimaregulering.
Mange arter er under press: Av de 4957 artene i Norsk rødliste er 2752 klassifisert som truet, og 1359 som nær truet. En viktig årsak til dette er endringer i arealbruk. NRK rapporterte nylig at bare de siste fem årene har det vært over 44.000 inngrep i norsk natur.
For å forvalte verdens ville dyr og planter, så er det helt nødvendig å vite hvilke arter det er snakk om, hvor de er, og hvor mange som finnes av dem. NMBUs forskning og utdanning går rett til kjernen på alle disse utfordringene.
Hvilken art er det?
– Artskunnskap er grunnlaget for å kunne forvalte artsmangfoldet, sier professor Tone Birkemoe.
Hun er spesialist på insekter, og hennes hjerte brenner litt ekstra for at NMBUs studenter skal få god kompetanse i om arter, artsgrupper og kartlegging.
– Samfunnet har behov for gode kartleggere som kan både biologi, økologi og kartleggingsmetodikk.
Et viktig moment er at mye av denne kunnskapen undervises utendørs i felt, noe NMBU legger stor vekt på.
– Kartlegging og artskunnskap kan ikke bare læres i forelesningssalen, sier Birkemoe.
– Det er helt nødvendig at studentene er ute og ser artene der de faktisk lever.
Hvor er artene?
Når det gjelder kartlegging av biologisk mangfold, så er det en viktig å vite hvilke arter som lever hvor
– For insekter, sopp og planter krever dette at vi er ute og leter, sier Birkemoe.
Slike registreringer er tidkrevende, og fagfolk som virkelig kan artsbestemmelse er spesialister som det ikke finnes mange av. Tid er heller ikke noe samfunnet har mye av når det gjelder bevaring av sårbar natur.
– Vi må få opp tempoet på kunnskapsproduksjonen, sier hun.
– Og det er der teknologien kommer inn.
Birkemoe leder for tiden et stort prosjekt hvor forskere tester om det er mulig å bruke moderne teknologi som DNA-analyser, informasjon fra digitale kart- og fjernregistrerte data til å forutsi biologisk mangfold i boreale skoger. Forskningen bygger blant annet på NMBUs lange erfaring innen skogkartlegging.
– Målet er å gi skogforvaltningen gode forvaltningsverktøy og redusere artstap, sier hun.
Prosjektet forventes gjennomført i løpet av utgangen av 2027, og du kan lese mer om det på NMBUs nettsider her.
Hvor mange dyr finnes her?
Artskunnskap alene er ikke nok for de store dyrene.
– For å oppnå god forvaltning må vi vite hvor mange det finnes av et dyr i et område. Og jo færre det er og jo mer sky dyret er, desto vanskeligere er det, sier professor Richard Bischof, som forsker på rovdyr.
– På NMBU bruker vi kvantitative tilnærminger for å svare på anvendte spørsmål innen rovdyrforvaltning og bevaring, forklarer han.
Bischof og hans kollegaer bruker rovdyrdata samlet inn over hele Norge og Sverige. Forskerne utvikler avanserte statistiske modeller for å kartlegge bestandene, estimere antall dyr og bestandenes utbredelser.
Et viktig steg har vært å gå fra å dokumentere at dyrene er på en lokasjon, til å forutsi hvor dyrene mest sannsynlig befinner seg. Forskerne lager i praksis en «værmelding» for ulv, bjørn og jerv.
– Vi lager årlige tetthetskart for jerv, bjørn og ulv som også inkluderer sannsynlighetene for hvor dyrene befinner seg, sier han.
Forskerne kan gi forvaltningen svært presise prognoser på rovdyrbestander på en stor og helt enestående skala. Du kan lese mer i Aftenposten her om denne forskningen (ekstern lenke).
Fremtidens verktøy
Teknologiene bak moderne kartlegging er blant annet satellittbilder og dataanalyse. Kombinasjonen av tradisjonelle kartfag med informasjonsteknologi kalles geomatikk.
På NMBU går teknologi og biologi hånd i hånd for å takle globale miljøutfordringer.
– NRK-saken om inngrep i naturen er et godt eksempel på hva anvendt geomatikk, eller geoinformatikk, kan brukes til, sier amanuensis Ivar Maalen-Johansen.
– Den type informasjonsinnhenting og -analyse er sentral i fjernmålingsemnene på NMBU og datagrunnlaget for NRK-saken kunne godt ha vært laget i en prosjektoppgave av masterstudentene våre.
Han sier videre at teknologi vil spille en enda viktigere rolle i fremtiden som forvaltningsverktøy for natur og biologisk mangfold.
– Et faktabasert grunnlag er avgjørende for at beslutningstakere skal kunne fatte riktige beslutninger, avslutter han.