Matplanten ensete (Ensete ventricosum), også kalt falsk banan, er en viktig matkilde til over 20 millioner mennesker i det sørlige Etiopia. Doktorgradsarbeidet til Alye Tefera Haile viser at det er et stort potensiale til å genetisk forbedre planten.
I motsetning til banan produserer ikke enset spiselige frukter, i stedet dyrkes den for stivelsen som utvinnes fra nedre del av stammen, bladskjeder og den underjordiske knollen. Ensete er særdeles viktig for matsikkerheten her fordi den er svært tørkesterk og kan høstes og brukes i alle utviklingsstadier og kan høstes når som helst på året og over flere år. Det er forsket lite på enset, arten er ikke godt karakterisert verken genetisk eller ernæringsmessig. Dette er temaet for doktorgraden (PhD) til Alye Tefera Haile som har tittelen:
«Genetisk diversitet, seleksjonssignaturer og ernæringmessig sammensetning av enset (Ensete ventricosum) fra Etiopia». Haile skal forsvare avhandlingen på Norges miljø og biovitenskapelige universitet (NMBU) den 16. mai 2023.
Genetiske markører
Enset er en stor plante, tykkere og større en banan. Stivelsen som utvinnes fra planten brukes til å lage forskjellige fermenterte og tørkede produkter. Næringsverdien av disse er sammenlignbar med produkter fra arter som søtpotet og yam. Enset er svært tørketolerant, og har blitt kalt ‘The Tree Against Hunger’ siden den har vært avgjørende for overlevelse både for mennesker og husdyr gjennom tørkeperioder.
I Etiopia finnes enset i tre former: som dyrket er enset en stor og flerårig enkeltstammet plante som formeres vegetativt med stiklinger, som landrasen ‘Entada’ som formerer seg naturlig med adventivskudd, og som vill enset som formerer seg med frø. Informasjon om variasjon i ernæringsmessig sammensetning i forskjellige typer enset er mangelfull.
I studiene sine samlet Alye Tefera Haile et stort antall dyrkede sorter fra bønder, fra forskningsfelt og ville genotyper fra naturlige habitater i avsidesliggende områder i de sørlige deler av landet. Målet var å studere genetisk diversitet, populasjonsstruktur, seleksjonssignaturer, ernæringsmessige sammensetning og innhold av bioaktive stoffer blant de ulike typer enset. Til dette ble det utviklet genetiske markører ved DNA sekvensering som ble brukt til å studere genetisk diversitet innen og mellom regioner og ulike typer enset. Denne avhandlingen er den første studien som er utført av genetisk diversitet og forholdet mellom landrasen ‘Entada’ og dyrket og vill enset.
Planteforedling
Studien viste at det er mye uutforsket diversitet tilgjengelig for å forbedre enset i Etiopia. Arbeidet viste at det er stor variasjon i innholdet av stivelse, mineraler, fiber, karbohydrater og antioksidanter som kan utnyttes til å forbedre enset til mat og fôr ved planteforedling. Men studien fant f.eks. ingen genetisk variasjon innen genotyper av landrasen ‘Entada’, noe som tyder på at alle plantene som dyrkes hos bøndene er oppformert fra en enkelt genotype. - Studien har med dette generert nyttig informasjon for videre bevaringsarbeid, genetisk forskning og foredling av ‘Entada’ landraser, forteller doktoranden. Resultatene er også nyttige for bevaring av genetiske ressurser, spesielt under globale klimaendringer, og kan brukes til å oppdage funksjonelle gener og genetiske mekanismer knyttet til tilpasningsevnen hos enset til lokale klimatiske forhold, spesielt tørke. Dette er oppmuntrende med tanke på potensialet for å utnytte diversiteten også i regioner der enset ikke dyrkes tradisjonelt, for eksempel det tørre nord-Etiopia med usikker matforsyning. I Etiopia eksisterer mye av biodiversiteten innen potensielle matplanter i form av landraser og ville slektninger i tradisjonelle småbruksbaserte dyrkingssystemer. Denne type forskning som denne doktorgraden representerer er enormt viktig nå med store klimautfordringer og den store negative innvirkning det vil kunne ha på jordbruket, spesielt i land med usikker matforsyning.
Alye Tefera Haile (46) er fra Hawassa i Etiopia og har mastergrad i hagebruk fra Hawassa University. Doktorgradsstudiene er utført med Institutt for plantevitenskap, (NMBU) og i Etipoia og er finnansiert av NORAD (Prosjekt no. ETH-13/0017)) og NMBU. Hovedveileder har vært Prof. Odd Arne Rognli (NMBU) og med Dr. Bizuayehu Tesfaye (Hawassa Univ), Dr. Mallikarjuna Rao Kovi (NMBU), Dr. Sylvia Sagen Johnsen (NMBU) og Prof. Trine Hvoslef-Eide (NMBU) som medveiledere.