Tropiske pattedyr deler atferdsmønstre over hele kloden

Jaguar in rainforest.
Jaguar. Taken by a wildlife camera. Foto: TEAM - Tropical Ecology Assessment and Monitoring Network

I sin doktorgrad har Andrea Fernanda Vallejo Vargas analysert millioner av bilder av pattedyr i tropiske skoger, og identifisert flere atferdsmønstre på tvers av arter, steder og til og med kontinenter.

Tropiske skoger er en av de mest mangfoldige habitatene på kloden. Selv om de bare dekker omtrent 10% av jordens overflate, er de hjem til over halvparten av verdens terrestriske pattedyrarter. Vår forståelse av dyreatferd, spesielt deres daglige aktivitetsmønstre, er fortsatt begrenset.

– Innsikt i disse mønstrene er ikke bare av akademisk interesse, men er et viktig grunnlag for planlegging og gjennomføring av forvaltning av biologisk mangfold. Spesielt i møte med økende miljøtrusler, sier ph.d.-kandidat fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Andrea Fernanda Vallejo-Vargas.

bildet viser Andrea Fernanda Vallejo Vargas 
Stipendiat 
Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning , NMBU

Analysert millioner av bilder

Vallejo-Vargas studerte den daglige aktiviteten til tropiske skogpattedyr over hele Amerika, Afrika og Sørøst-Asia ved hjelp av viltkameraer. I sin doktorgradsavhandling har hun identifisert og kvantifisert drivkreftene som styrer dyrenes aktivitetsmønstre gjennom døgnet i pantropiske skoger. Dette gjorde hun ved å analysere mer enn 2,3 millioner bilder fra viltkameraer samlet inn av TEAM-nettverket. Tropical Ecology Assessment and Monitoring (TEAM) Network er et program for overvåking av langtidstrender i tropiske skogers biodiversitet.

De benytter et standardisert system for innsamling av bilder på tvers av et globalt nettverk av feltstasjoner. Vallejo-Vargas brukte bilder samlet inn fra 17 verneområder over fire biogeografiske regioner.

– Vi behøver kunnskap om dyrenes aktivitet gjennom døgnet, sier hun.

– Dette fordi tidspunktet når en art er aktiv speiler dens økologiske rolle i økosystemet.

Map showing the different locations of the cameras used in the study.
Map showing the different locations of the cameras used in the study. Foto: Andrea F. Vallejo-Vargas

Mest aktive ved soloppgang og -nedgang

På kryss og tvers av skoger og kontinenter var det konsistente aktivitetstopper.

– Dyrene er mest aktive i timene rundt soloppgang og -nedgang. Planteetere utgjør flertallet, sier hun.

Pattedyr med lignende karakteristikker viste lignende aktivitetsmønstre i de fuktige tropene. Med andre ord hadde pattedyr med lignende kroppsstørrelse og plassering i næringskjeden like aktivitetsmønstre.

anteater

Unngår varme, rovdyr og månelys

Et annet mønster var relatert til størrelse: større planteetere er mer sannsynlig nattaktive enn de mindre dyrene.

– Dette stemmer med hypotesen som sier at store planteetere er nattaktive for å unngå overoppheting, forklarer Vallejo-Vargas.

Rovdyr er også aktive på samme tid som planteetere, selv om mange mindre byttedyr, for eksempel altetere, ser ut til å tilpasse aktiviteten for å unngå store rovdyr. Disse resultatene indikerer at det er forskjellige prosesser som former aktivitetene til tropiske pattedyr.

Resultatene hennes viste også at 14 vanlige arter i disse skogene unngår månelys når de kan. I motsetning til dette fant hun bare tre arter som tilsynelatende utnytter månelyse netter.

Viktig utgangspunkt

Vallejo-Vargas' doktorgrad bidrar med viktig økologisk kunnskap om tropiske pattedyrsamfunn. Informasjonen om de konsistente atferdsmønstrene kan brukes som referanse når forskerne skal overvåke tilstanden til og endringer i tropiske skoger.

– Vi trenger å vite mer om hvordan endringer i temperatur eller økninger i kunstig lys potensielt kan påvirke aktiviteten til pattedyr.

– Resultatene fra avhandlingen min vil da være et viktig sammenlikningsgrunnlag for fremtidige forskning, konkluderer hun.

Andrea Fernanda Vallejo Vargas forsvarer sin doktorgradsavhandling ""Aktivitetsmønstre til tropiske skogpattedyr: en pantropisk vurdering ved bruk av viltkameradata" fredag den 9. februar 2024.

Hennes doktorgrad er en del av prosjektet “Empty forests and extinction filters”, finansiert av Norges forskningsråd, prosjekt NFR301075.

Publisert - Oppdatert

Del på