Staphylococcus aureus - National Institutes of Health, USA
Staphylococcus aureus - National Institutes of Health, USAFoto: Staphylococcus aureus - National Institutes of Health, USA

I forskningsgruppen Molekylær Mikrobiologi studerer vi flere sykdomsfremkallende bakterier.

Gruppen består av vitenskapelig ansatte ved NMBUs fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap. I tillegg til forskningsaktivitet, underviser vi på bachelor- og masternivå, samt veileder masterstudenter og stipendiater.

Om forskningsgruppen

  • Vi forsker på

    I forskningsgruppen Molekylær Mikrobiologi studerer vi de sykdomsfremkallende bakteriene Streptococcus pneumoniae (pneumokokker), Staphylococcus aureus (gule stafylokokker/MRSA) og Streptococcus dysgalactiae.

    Disse bakteriene kan forårsake en rekke ulike infeksjoner både hos mennesker og dyr. Dette kan være alt fra hudinfeksjoner til alvorlige lungebetennelser, hjernehinnebetennelser og kateterassosierte infeksjoner. S. aureus og S. dysgalactiae er også viktige årsaker til jurbetennelse.

    Det blir stadig vanskeligere å behandle infeksjoner hos mennesker på grunn av fremveksten og spredningen av antibiotikaresistente bakterier. Dette inkluderer pneumokokker, som er motstandsdyktig mot penicillin, og MRSA-bakterier, som er resistente mot en lang rekke antibiotika.

    Denne forskningsgruppen undersøker de molekylære mekanismene som ligger til grunn for virulens og antibiotikaresistens, og jobber også får å finne angrepspunkter for nye antibiotika som kan brukes for å bekjempe streptokokk- og stafylokokkinfeksjoner.

    Nøkkelord:

    • antibiotikaresistens
    • stafylokokker/MRSA
    • streptokokker/pneumokokker
    • horisontal genoverføring
    • biofilm
    • CRISPR
    • genmodifisering
    • syntetisk biologi
    • mastitt
    • antibiotika

    Eksempler på områder vi forsker på:

    • Celledeling hos bakterier: Celledeling er et viktig angrepspunkt for antibiotika, deriblant penicillin. Vi forsker for å forstå hvilke proteiner som er viktige for at bakteriecellene skal dele seg. Dette vil være viktig for å identifisere angrepspunkter for nye antibiotika og for å finne faktorer som er involvert i resistens mot penicillin og andre antibiotika.
    • Bakteriell transformasjon og quorum-sensing: Antibiotikaresistens kan spre seg mellom bakterier ved naturlig transformasjon (en type horisontal genoverføring). For å finne måter å hindre dette på, forsøker vi å finne de molekylære detaljene som er viktige for naturlige transformasjon og for hvordan bakteriene kommuniserer med hverandre og regulerer transformasjonsprosessen.
    • Biofilm: Mange infeksjoner, særlig stafylokokkinfeksjoner, er assosiert med såkalte biofilmer. Biofilmer er samfunn av bakterier som lever i et slimlag på overflater, og dette gjør infeksjonene spesielt motstandsdyktige mot behandling. For å kunne bekjempe dette, studerer vi de molekylære mekanismene som ligger til grunn for dannelse av biofilm i stafylokokker.
    • Mastitt: Jurbetennelse/mastitt er den viktigste infeksjonssykdommen hos kyr, og har store konsekvenser for dyrehelse og økonomi. Vi studerer og utvikler molekylære verktøy for Staphylococcus aureus og Streptococcus dysgalactiae, og målet er å finne ut hvilke faktorer som fører til at disse bakteriene kan forårsake mastitt.
    • Nye antimikrobielle forbindelser: Vi leter også etter nye forbindelser som kan brukes for å bekjempe stafylokokk og streptokokkinfeksjoner.


  • Medlemmer

    Masterstudenter:

    Silje Henriette Aadne - Prosjekt: penicillin-resistance in pneumooccci

    Matilde Hustad - Prosjekt: genes affecting antimicrobial resistance in Staphyloocccus aureus

    Mari Gjeitnes - Prosjekt: penicillin-resistance in pneumooccci

    Mats Rune Pettersen - Prosjekt: biofilms and bacteriocins 


Oppdaget et protein som er avgjørende for MRSA-bakterienes overlevelse

– Dette er et protein som aldri har blitt studert før, forteller Ine Myrbråten. 

Nye funn mot lungebetennelse

Bakteriene strekker seg langt for å gjøre deg syk. Ny forskning prøver å få dem til å strekke seg kortere. Anja Ruud Winther har funnet to proteiner som gjør livet vanskeligere for bakteriene.