Skal forske på samdrift mellom solkraft og kornproduksjon

Vi trenger mer fornybar energi. På verdensbasis er solkraft den raskest voksende energikilden, ifølge blant annet Statkraft. Solcellepanel kan skaleres opp og ned, fra små anlegg på privatboliger til enorme anlegg for storskala strømproduksjon. Spørsmålet er hvor disse store anleggene skal bygges, når det er konfliktfylt å bygge ned urørt natur.

Samdrift mellom solkraft og annen industri eller produksjon er et forsøk på å løse det dilemmaet. Bakkemonterte solceller kommer for fullt i store jordbruksnasjoner som Tyskland. I Frankrike er det ikke lenger lov til å bygge nye parkeringsplasser uten å inkludere solcellepanel på området.

Skal teste om solcellepanelene påvirker kornproduksjonen negativt

Slike solcellepanel er også på vei til Norge, men her har vi andre utfordringer knyttet til både areal og solforhold. Vi har få utbygde områder hvor solcelleanlegg kan innlemmes, vi har mye urørt natur og vi har lite jordbruksareal. I tillegg har vi en nasjonal forskrift om at man ikke kan bruke dyrket mark til annet enn landbruksproduksjon hvis produksjonen påvirkes negativt av det.

– Hvis solcellepanelene påvirker produksjonen på jordet negativt, så kan man ikke bruke denne teknologien, sier Ingunn Burud. Hun er professor i fysikk ved NMBUs Fakultet for realfag og teknologi (REALTEK).

Det er nettopp dette forskerne ved NMBU skal teste med det nye solkraftanlegget på Kjerringjordet, kalt AgriSol.

– Vi skal teste om matproduksjon og solkraftanlegg kan fungere i samdrift uten skadelige virkninger for landbruket i Norge. Derfor er det så viktig at det gjøres skikkelig forskning på området før vi åpner opp for denne teknologien i norsk landbruk, sier Burud.

Burud og kollega Espen Olsen, også professor i fysikk ved REALTEK, håper at hypotesen blir motbevist.

– Hvis det lykkes, vil det være en ekstra inntektskilde for bøndene og en viktig kilde til mer fornybar energi i Norge – uten at urørt natur bygges ned, sier Espen Olsen.

Banebrytende tosidig solcelleteknologi

Solcellepanelene som nå monteres på Kjerringjordet, er vertikale. Det er det aller nyeste teknologien med fungerende solceller på begge sider av panelet, som er tatt i bruk her. Panelene tar opp solstrålene fra øst på morgenen og fra vest på ettermiddagen. Midt på dagen, når sola står høyest på himmelen, vil produksjonen være noe lavere. Da vil også skyggene flytte seg, slik at ikke den dyrkbare marken blir liggende for lenge i skygge på ett sted.

Panelene testes nå på et område for kornproduksjon. Det er blant annet fordi gress og korn ikke er like følsomt for slik såkalt vandreskygge som andre planter.
Denne kunnskapen om planter er svært viktig når solcelleanlegget skal testes. Panelene er satt opp i samarbeid med NMBUs bærekraftsarena Smart landbruk, og REALTEK samarbeider tett med plantefagmiljøet ved BIOVIT og Senter for klimaregulert planteforskning (SKP) som drifter forsøksarealene på NMBU.

– Den kompetansen vi har ved NMBU innenfor både plantevitenskap og teknologi, er uslåelig når det gjelder å teste samdrift mellom landbruk og solkraft, sier Burud.

Ønsker nyansert og faktabasert debatt

Forskningen her vil involvere mange av NMBUs områder, og vil dra nytte av universitetets ekspertise innen korn, gress, jordforskning, sensorer og teknologi.

– Jeg tror ikke at storskala solcelleutbygging på dyrka mark er veien å gå for Norge, sier Morten Lillemo. Han er professor i planteforedling ved fakultetet for biovitenskap (BIOVIT) ved NMBU og forsker på korn. Han er likevel positiv til forsøket som nå anlegges på Kjerringjordet:

– Vi trenger en faktabasert debatt på temaet, og da er det viktig å få testet ut solcellepanelenes effekt på kornplantene og hvordan avling og kvalitet på kornet blir påvirket under norske forhold.

NMBUs prorektor for forskning, Finn Arne Weltzien, er enig.

– Som universitet er NMBUs hovedoppgave å fremskaffe fakta for å få en nyansert debatt. NMBU har både evnen og muligheten til å bidra til det. Kortreist energi kan bli stadig viktigere for bærekraftig utvikling av landbruket, og denne utviklingen er i stor grad basert på teknologi. Det blir interessant å se resultatene fra dette prosjektet, sier han.

Levende laboratorium

Solcellepanelene skal inngå som en del av NMBUs laboratorieundervisning for studenter. Det er allerede stor interesse for prosjektet blant studentene, som planlegger masteroppgaver innenfor feltet. Flere mastergradsoppgaver fra NMBU har allerede modellert hvordan solcellepanelene vil påvirke kornproduksjonen. Ifølge modellene, vil produksjonen ikke påvirkes. Nå skal det altså testes i praksis.

Senter for klimaregulert planteforskning (SKP) forvalter og drifter arealene der solcellepanelene er oppført. SKP vil stå for det agronomiske arbeidet mellom panelene og ser fremt til å tilby gode tjenester og arealer til forskningen som skal utføres. Det er beregnet at man skal benytte presisjonsutstyr for feltforsøk til driften. Solcellepanelene er midlertidig infrastruktur og det vil være mulig å tilbakestille arealene til ordinær dyrket mark når forskningen eventuelt avsluttes.

– Senter for klimaregulert planteforskning tilbyr et bredt spekter av tjenester til forskning og utdanning og dette blir et spennende prosjekt å følge, sier senterleder Jan Roger Torp Sørby.

Samarbeidspartnere og finansiering

NMBU har fått anlegget gratis fra det tyske firmaet Next2Sun, som vil teste anlegget under nordiske forhold. Solcellespesialisten har prosjektert og installert anlegget, og Hafslund har bidratt økonomisk til elektrisk tilknytning. Anlegget er delfinansiert av NFR-prosjektet EnviSol.