Tidligere NMBU-student skal finne løsningen på fiskevelferd og overbelastede fjorder i Aker Solutions.
I motsetning til mange av barndomsvennene hans i Stavangerområdet, mente Markus Antonsen fra Sandnes at fremtiden lå et annet sted enn i olje og gass. Han ville gå en annen retning, samtidig som han ønsket seg en trygg og forutsigbar jobb med god inntekt.
Dette ledet etter hvert til en mastergrad i akvakultur ved NMBU og jobb i Norges største energiserviceselskap.
Han fikk jobb allerede før mastergraden var levert. Nå er han ansatt som Aquaculture System Engineer i den ambisiøse akvakulturavdelingen i Aker Solutions. De jobber med å flytte oppdrettsnæringen til havs og er sultne på å lykkes.
Omstilling fra gammel til ny teknologi
Vi føler oss som maur der vi går på verftet på Stord blant store maskiner og enorme metalldeler som flyttes på og sveises sammen. Vi er med Markus på hans første besøk til verftet.
Bak oss ligger Equinors 313 meter lange og 55 meter brede Johan Castberg-skip som har fått navnet sitt etter Johan Castberg-feltet i Barentshavet. Det flytende produksjonsskipet kan lagre 1,1 millioner fat olje, og per dags dato sysselsettes rundt 2000 mennesker daglig for å ferdigstille prosjektet.
På andre siden av kaia jobbes det med å hente ut metall fra gamle oljeplattformer til gjenvinning, og i motsatt retning utarbeides en stor transformator til en havvindpark som skal etableres utenfor New York.
– Dette belyser litt av omstillingen selskapet er i ferd med å ta. Her ser vi eksempler på overgangen fra gammel til ny teknologi, forklarer Markus engasjert mens han peker på det vi har rundt oss.
Selv har han blitt rekruttert inn i Aker Solutions nettopp på grunn av de nye vindene som blåser i selskapet.
Ivaretar fiskehelse i et verdensledende fagmiljø
Markus og ingeniørkollegaene hans utgjør et verdensledende fagmiljø innen offshore oppdrett.
I likhet med utstyret og enhetene som håndteres rundt oss på verftet på Stord, er dimensjonene på det de designer enorme.
Metallkonstruksjonene som utvikles skal både flyte, være koblet på fiskenett og tåle opp mot 30 meter høye bølger. I disse produksjonsenhetene skal i tillegg fisken trives, og det er her Markus sin kompetanse kommer inn i bildet.
– Jeg jobber med alt fisketeknisk og sørger for at fiskehelsen blir ivaretatt. Jeg designer blant annet effektive fôringssystemer, forteller Markus.
Trenger kompetanse fra NMBU for å lykkes med grønn omstilling
Jobben han er satt til å gjøre er en naturlig forlengelse av masteroppgaven han skrev i samarbeid med sin nåværende arbeidsplass. Som del av oppgaven designet han et fôringsanlegg for et av konseptene til selskapet.
Aker Solutions har virkelig fått øynene opp for kompetansen som finnes på NMBU. De ser at herfra kommer kunnskap som er nødvendig for å kunne lykkes med en bærekraftig omstilling.
Markus Antonsen.
Fjordene er overbelastet – håper på sunnere fisk
Nå er han del av nybrottsarbeidet som går ut på å flytte Norges nest største eksportnæring ut på det åpne hav.
– For meg har oppdrettsnæringen til nå vært som jordbruk var før vi fant opp plogen. Det var når man fant opp plogen at man virkelig klarte å utnytte potensialet i markene, og det er det vi jobber med nå – å pløye helt nye områder hvor vi skal drive oppdrett av laks langt utpå havet, forteller Markus.
I et vanlig konvensjonelt oppdrettsanlegg svømmer det mer fisk enn det finnes villaks i hele Norge. Produksjonsenhetene som designes kan ha dobbel til firedobbel kapasitet enn det et anlegg i fjorden har.
Kapasiteten i fjordene er brukt opp og vel så det, så vi må finne nye måter å produsere på for ikke å overbelaste miljøet. Villaksen er jo ikke i fjorden mer enn en brøkdel av livet sitt. Den hører til utpå havet. Ved å flytte produksjonen til havs vil vi forhåpentligvis få sunnere fisk og være mindre belastende for villaks.
Markus Antonsen.
Fordeler med fiskeoppdrett til havs
• Lakselus liker seg ikke mer enn ti meter under havoverflaten. Nedsunkne merder vil derfor ha betydelig lavere sannsynlighet for lakselus.
• Strømmene i havet gir fisken konstant trening, og ikke bare ved flo og fjære som i fjordene.
• Smitte og lakselus transporteres ikke mellom anleggene ved hjelp av tidevann.
• Konstante havstrømmer som beveger seg i forutsigbare retninger, gjør at anlegg kan plasseres smartere for å minske smitteoverføring fra et sted til et annet.