Master (1.5 - 2 år som heltid)
Heltid
Bærekraftige matsystemer

Ønsker du å løse fremtidens utfordringer med å skaffe nok mat til verdens voksende befolkning? Vil du forstå hvordan maten blir produsert? En mastergrad i bærekraftig matsystemer vil gi deg kunnskapen og erfaringen du trenger.

Søk her

Studiestart:

Høst

Antall studieplasser:

Opptakskrav:

Det kreves 180 studiepoeng, tilsvarende en bachelorgrad, innen fagområder som er relevante innenfor rammene av et matsystem.

Mer om opptakskrav
Det kreves 180 studiepoeng, tilsvarende en bachelorgrad, innen fagområder som er relevante innenfor rammene av et matsystem, f.eks. husdyr, akvakultur/havbruk, planter, mat, jordbruk, biologi, miljø, forvaltning, folkehelse, avfallshåndtering, bioraffinering eller økonomi. Det er ønskelig med studenter med ulik fagbakgrunn for arbeid i tverrfaglige team med samfunnsrelevante problemstillinger.

Motivasjonsbrev kreves, og vil være en viktig del av opptaksprosessen. Minimum C i snitt fra bachelorgraden. Dette studiet undervises på engelsk og søkere må dokumentere tilstrekkelige engelskkunnskaper ihht. universitetets regelverk om opptak til engelske masterprogram.
Språkkrav: Dokumentasjon av språkkunnskaper

For at læringsmålet til studieprogrammet skal oppfylles vil sammensetningen av studentgruppen settes sammen med representanter fra de ulike fagområdene.

Bildet viser " fremtidens mat " representert ved fiskeavfall
fiskehode, finner, rekehoder, gresshopper, treverk, kvister, gress og tang

Gris med matvarer i handlekurv. Illustrasjonsfoto for Husdyrfag. Tatt i grisefjøset ved UMB.

En av de største utfordringene vi står overfor i framtiden er å sikre verdens befolkning næringsriktig og trygg mat som alle har tilgang på, samtidig som vi reduserer belastningen på klima og miljø. I tillegg må vi sikre at det er balanse i matsystemene, slik vi også ivaretar sosial og økonomisk bærekraft. Kunnskap om matsystemer og de komplekse samspillene innen og mellom kjeder, nivåer og dimensjoner er avgjørende for å forvalte ressursene best mulig.

Studentene skal gjennom programmet utøve tverrfaglighet og utvikle handlingskompetanse på et høyt faglig nivå. Studentene skal utvikle forståelse av komplekse systemer fra mikro- til makronivå og på tvers av kompetanseområder og ulike tidsdimensjoner (kort og langsikt). Systemforståelsen utvikles blant annet gjennom praksisnær refleksjon og arbeid i team. Et digitalt læringsverktøy er utviklet til bruk for utforsking av matsystemer og konsekvenser av endringer. Ved å ta opp studenter fra ulike fagområder, spennes perspektivene ut fra ulike deler av et matsystem.

Studiet omfatter totalt 120 stp. De første semestrene har du 2-3 obligatorisk emne, blant annet SDG300 som går i januarblokk. Så kan du velge valgfrie emner innen interesseområdene dine i et matsystem, velge å reise på utveksling eller ta internship. Våren andre året oppfordrer vi alle til å skrive 30 stp. masteroppgave i samarbeid med en annen student på masterprogrammet. Studieplan finner du her.

Les mer om forskningen på bærekraftige matsystemer https://www.nmbu.no/forskning/prosjekter/nmbu-baerekraftsarena-baerekraftige-matsystemer

Karrieremuligheter

Næringsliv og andre mulige arbeidsgivere innen viktige samfunnsfunksjoner etterspør kompetanse om bærekraftige matsystemer. Arbeidsmarkedet for studenter med en mastergrad i bærekraftige matsystemer vil være svært variert, både innen privat og offentlig forvaltning, næringslivet og akademia (nasjonalt og internasjonalt). Studenter med fullført mastergrad i bærekraftige mat-systemer vil være kvalifisert til å søke på ulike PhD-studieløp ved universitet både nasjonalt og internasjonalt.

Hva lærer du?
Bærekraft i matsystemer er et transfaglig felt som krever refleksjonskompetanse og evne til å se helheten i komplekse systemer. Dette er egenskaper som må trenes opp hos studentene, som kommer inn i programmet med ulike faglige bakgrunner. Gjennom ulike læringsaktiviteter skal studentene bygge opp egen evne til å samhandle og utnytte kunnskap både innen og mellom fagprofesjoner og i ulike strukturer i samfunnet (f.eks. interesseorganisasjoner, myndigheter etc.).
En kandidat som har fullført utdannelsen forventes å ha oppnådd følgende læringsutbytte, definert i kunnskaper, ferdigheter og kompetanse.
Kunnskap
- Ha avansert kunnskap om ulike matsystemer og vurdere hva som påvirker balansen i systemene
- Kunne analysere komplekse problemstillinger i matsystemer, som f.eks. organisering av matsystemer, innsikt i globale matsystemer, ernærings-/helseaspekter, dokumentasjon av bærekraft, flytting av byrder eller konkurranse mellom mat/fôr, samt vurdere bærekraftige løsninger
- Kunne vurdere bærekraft i et matsystem i ulike perspektiver og dimensjoner
- Kunne vurdere samspill og motsetninger mellom ulike dimensjoner og bærekraftsmål og gjøre kvalifiserte prioriteringer for å oppnå innovative løsninger
Ferdigheter
- Yte relevante bidrag i et tverrfaglig team gjennom å kunne formidle og kommunisere om problemstillinger innen feltet
- Kunne analysere bærekraftige løsninger basert på empiriske observasjoner og data samt tilgjengelig litteratur på et avansert nivå
- Kunne resonnere, kritisk vurdere og kommunisere mulige løsninger for bærekraftige matsystemer og hvordan disse relateres til bærekraftsmålene
Kompetanse
- Anvende ervervede kunnskaper og ferdigheter til å vurdere komplekse problemstillinger knyttet til bærekraftige matsystemer
- Se helheten i et matsystem og analysere ulike perspektiver av bærekraft og hvordan dette kan gi ulike løsninger og konsekvenser
- Evne å vise handlingskompetanse rundt bærekraftige matsystemer på et høyt faglig nivå
- Gjøre vitenskapelige vurderinger av problemstillinger knyttet til bærekraftige matsystemer
Muligheter for utveksling
Det legges til rette for å reise på utveksling andre halvår i programmet. I vårparallellen er det ingen obligatoriske emner, og SDG300, som er lagt til januarblokk samme halvår, kan tas året etter for studenter på utveksling. Studentene kan dra på utveksling med en av de 150 utvekslingsavtalene NMBU allerede har.
Programmets oppbygning
Studiet omfatter totalt 120 stp. Første høsten har du et obligatorisk emne som starter i august og fortsetter i høstparallellen. I januar fortsetter du med det obligatoriske emnet SDG300. Så kan du velge valgfrie emner den første våren. Andre høsten vil det være 5 stp. med et obligatorisk emne og resten med valgfrie emner. Våren andre året oppfordrer alle til å skrive 30 stp. masteroppgave i samarbeid med en annen student på masterprogrammet.
Sosial relevans
Kunnskap om matsystemer og de komplekse samspillene innen og mellom kjeder, nivåer og dimensjoner er avgjørende for å forvalte ressursene best mulig. NMBU skal produsere og levere slik kunnskap slik at vi er med på å forme framtida gjennom kunnskapsbaserte beslutninger. Kunnskap om bærekraftige matsystemer krever et tverr- og transfaglig samarbeid, hvor ulike disipliner og ulike faglige nivåer kan finne nye løsninger sammen. Unge mennesker er høyst motiverte for å bidra i denne retningen og utdanningstilbud innen bærekraft og matsystemer er etterspurt av studentene. Næringsliv og andre mulige arbeidsgivere for våre studenter innen viktige samfunnsfunksjoner etterspør også kompetanse om bærekraftige matsystemer og vi må produsere kunnskapen som er nødvendig. Samfunnsoppdraget vårt er nettopp å utdanne fremragende kandidater som, sammen med forskningen vår, løfter fram nye perspektiver og skaper innovasjon som bidrar til å sikre livsgrunnlaget for framtida.

Læringsaktiviteter
Læringsaktivitetene i programmet vil i hovedsak sentreres rundt studentaktiviteter, som case-studier, eksperter-i-team, refleksjon, seminarer og presentasjoner. Prosjektrettet og casebasert undervisning, med arbeid i tverr- og transfaglige team, vil bidra til at studentene evner å se sammenhenger og anvende tilegnet kunnskap, samtidig som de utvikler gode evner til samarbeid og til å utnytte tilgjengelige kunnskapsressurser på tvers til å fremme innovative løsninger for fremtidens matsystemer. Studentene vil samtidig trenes i kritisk tenkning og refleksjon rundt samspill og motsetninger i ulike deler av et matsystem og som påvirker bærekraften i systemet. For å styrke evnen til formidling av fagkunnskap vil seminarer og presentasjoner være en del av læringsaktivitetene.

Det vil etableres en mentorordning hvor masterstudentene fra vårparallellen i 4. studieår vil kunne fungere som mentorer for studenter på lavere nivå, fortrinnsvis i emnet SDG200. Gjennom å være mentor vil masterstudentene få testet ut og systematisert egne refleksjoner rundt aktuelle problemstillinger, noe som vil ytterligere modne egen refleksjons- og handlingskompetanse. I tillegg vil det utvide mulighetene for å ha flere typer læringsaktiviteter i SDG200, som stimulerer til tidlig refleksjon hos studentene.

For å knytte studentenes læring opp mot aktuelle og praktiske problemstillinger i arbeidslivet, vil det legges til rette for å ta et internship hos relevante bedrifter eller forskningsprosjekter i løpet av programmet. Her er det foreslått å etablere to nye emner for internship; et for bærekraftige matsystemer og et for forskningspraksis. Det vil gi mulighet for en praktisk retning og en retning som er rettet inn mot forskningsprosjekter, for de som er interesserte i en karriere innen akademia.
Om programmet
- Samfunnsrelevans
  Kunnskap om matsystemer og de komplekse samspillene innen og mellom kjeder, nivåer og dimensjoner er avgjørende for å forvalte ressursene best mulig. NMBU skal produsere og levere slik kunnskap slik at vi er med på å forme framtida gjennom kunnskapsbaserte beslutninger. Kunnskap om bærekraftige matsystemer krever et tverr- og transfaglig samarbeid, hvor ulike disipliner og ulike faglige nivåer kan finne nye løsninger sammen. Unge mennesker er høyst motiverte for å bidra i denne retningen og utdanningstilbud innen bærekraft og matsystemer er etterspurt av studentene. Næringsliv og andre mulige arbeidsgivere for våre studenter innen viktige samfunnsfunksjoner etterspør også kompetanse om bærekraftige matsystemer og vi må produsere kunnskapen som er nødvendig. Samfunnsoppdraget vårt er nettopp å utdanne fremragende kandidater som, sammen med forskningen vår, løfter fram nye perspektiver og skaper innovasjon som bidrar til å sikre livsgrunnlaget for framtida.
- Læringsaktiviteter
  Læringsaktivitetene i programmet vil i hovedsak sentreres rundt studentaktiviteter, som case-studier, eksperter-i-team, refleksjon, seminarer og presentasjoner. Prosjektrettet og casebasert undervisning, med arbeid i tverr- og transfaglige team, vil bidra til at studentene evner å se sammenhenger og anvende tilegnet kunnskap, samtidig som de utvikler gode evner til samarbeid og til å utnytte tilgjengelige kunnskapsressurser på tvers til å fremme innovative løsninger for fremtidens matsystemer. Studentene vil samtidig trenes i kritisk tenkning og refleksjon rundt samspill og motsetninger i ulike deler av et matsystem og som påvirker bærekraften i systemet. For å styrke evnen til formidling av fagkunnskap vil seminarer og presentasjoner være en del av læringsaktivitetene.
  
  Det vil etableres en mentorordning hvor masterstudentene fra vårparallellen i 4. studieår vil kunne fungere som mentorer for studenter på lavere nivå, fortrinnsvis i emnet SDG200. Gjennom å være mentor vil masterstudentene få testet ut og systematisert egne refleksjoner rundt aktuelle problemstillinger, noe som vil ytterligere modne egen refleksjons- og handlingskompetanse. I tillegg vil det utvide mulighetene for å ha flere typer læringsaktiviteter i SDG200, som stimulerer til tidlig refleksjon hos studentene.
  
  For å knytte studentenes læring opp mot aktuelle og praktiske problemstillinger i arbeidslivet, vil det legges til rette for å ta et internship hos relevante bedrifter eller forskningsprosjekter i løpet av programmet. Her er det foreslått å etablere to nye emner for internship; et for bærekraftige matsystemer og et for forskningspraksis. Det vil gi mulighet for en praktisk retning og en retning som er rettet inn mot forskningsprosjekter, for de som er interesserte i en karriere innen akademia.
- Vurdering
  Studentenes læring er i fokus, med egne læringsprosesser for utvikling av refleksjon som kompetanse, slik at studentene trenes i å reflektere over komplekse problemer på en god måte. En slik kompetanse må øves inn gjennom praksis og bruk av refleksjonsnotat vil derfor være sentralt for vurdering av læringsutbyttet til den enkelte student og vil være en obligatorisk aktivitet. I tillegg vil studentene vurderes gjennom presentasjoner, gruppeoppgaver, semesteroppgaver, muntlig/skriftlig eksamen, avhengig av behovet i det enkelte emne.