Master (1.5 - 2 år som heltid)

Heltid

Urbant landbruk

Verden står overfor store utfordringer som endret klima, overforbruk av ressurser, artstap, arealutnyttelse og urbanisering, med komplekse problemstillinger som krever multidisiplinær fagkunnskap. I verdens voksende byer er det en økende interesse og samtidig en bekymring hos innbyggerne for matproduksjon, selvforsyning og matsikkerhet, kretsløp og bærekraftig utvikling, og utfordrer samfunnet å finne innovative løsninger. Nå bor omtrent halvparten av jordens befolkning i urbane strøk, som forventes å stige til 70% innen 2050. Dette vil øke presset til å skaffe nok, sunn og ernæringsriktig mat til den urbane befolkningen. Presset på jordens arealressurser er stor, for å unngå å ta i bruk landarealer som huser rikt biologisk mangfold. Å ta i bruk ulike typer arealer som egner seg til både små- og storskala matproduksjon er derfor en mulig vei å gå. Dette krever bred tverrfaglig kompetanse i samspill med private og offentlige aktører – i en transfaglig samhandling. 

NMBU har lang tradisjon med å finne gode, tverrfaglige løsninger i skjæringspunktet mellom landbruk, by- og landskapsplanlegging, avløp i kretsløp, vann- og gjødselhåndtering, andre teknologiske innovasjoner og entreprenørskap. Dette kan benyttes inn mot det urbane landbruket, som er et komplekst samspill mellom mange fagområder; byplanlegging, arkitektur, landskapsarkitektur, plantedyrking for pryd og trygg mat, kunnskap om husdyr, kompost og substrat, økologisk helhetsforståelse, gjødsling, vannhusholdning, avfallskretsløp, energikretsløp, sirkulær økonomi, innovasjon, forurensning, folkehelse m.m. Flere av NMBUs utdanningsmiljøer har mottatt lokale og nasjonale priser for sin innovative og nyskapende undervisning. Mange fagmiljøer fra universitets syv fakulteter, i samarbeid med NMBUs læringssenter og eksterne aktører, har bygget videre på dette gjennom i fellesskap å tilby et transfaglig masterstudium i urbant landbruk. Transfaglighet er her forstått som «en ny form for samfunnsmessig kunnskapsutvikling som bringer samfunnsaktører inn og forener tverrfaglighet med et aktivt brukerperspektiv» etter Nenseth et al. (2010 s. 4). Her lærer studentene blant annet samarbeidsmetodikk og kommunikasjon på tvers av fagmiljøer, samt mellom akademiske miljøer, næringsliv og samfunn. Studentene skal få mulighet til å utvikle sin egen kompetanse innenfor, og mellom ulike fagområder. Studentene skal forberedes på yrkeslivet med ulike metoder som gjenspeiler det de kan oppleve i en arbeidssammenheng, med en helhetlig tankemåte, gjennom faktiske, komplekse problemstillinger.

NMBUs strategi fram mot 2030 er «Felles innsats for en bærekraftig fremtid». NMBU har også utviklet en læringsfilosofi som gir grunnlag for en utdanningsfaglig transformasjon med økende vekt på studentaktiv læring. Masterprogrammet i urbant landbruk er basert på denne tankegangen, og vil samle både studenter og undervisere, fra alle fagmiljøene ved NMBU som vektlegger bærekraftig utvikling, tverrfaglighet, transfaglighet, samarbeid, studentaktiv læring og kontinuerlig utvikling av gode undervisningsmetoder som grunnlag foren livslang læring, som er ett av NMBUs satsningsområder fram mot 2030. 

Kandidatene fra dette studieprogrammet vil være svært aktuelle for arbeidsmarkedet i offentlig og privat forvaltning og næringsliv, der samarbeidsevner og tverrfaglighet blir stadig viktigere. Urbant landbruk er nevnt i Regjeringens erklæring fra Granavolden: «Legge til rette for urbant landbruk» (side 44, siste punkt). Dette har ført til at Landbruks- og matdepartementet nå arbeider med en nasjonal strategi for urbant landbruk, Fylkesmennene gjør det samme i hver region, og alle etterspør fagkompetanse fra NMBU og Nasjonalt senter for urbant landbruk (NCUA) ved NMBU. I tillegg kommuniserer NCUA og fagmiljøene regelmessig med private aktører (landskapsplanlegging, arkitektkontor, byplanlegging, utbyggere, private interesseorganisasjoner, etc.) som etterspør fagkompetanse innen urbant landbruk. NCUA og arbeidsgruppen ser for seg at våre masterkandidater i urbant landbruk vil fylle et stort behov for tverrfaglig kompetanse og evne til praktisk, tverrfaglig samhandling innen urbant landbruk og sirkulær økonomi. Studentene vil i tillegg tilegne seg en arbeidsmetode som kan brukes innen alle transfaglige prosjekter på tvers av disipliner.

Emnene i masterprogrammet bygges opp rundt forskningsbaserte læringsmetoder, og baseres på pedagogiske prinsipper som benyttes ved flere prisbelønte læringsmiljøer ved NMBU. Dette vil gjøre at studentene i tillegg til tradisjonelle forelesninger, øvinger, semesteroppgaver, feltkurs og laboratoriearbeid vil møte nye læringsaktiviteter i form av:

‘Transfaglige samhandlingsgrupper’ (TSG): Emnene innen urbant landbruk vil basere seg på denne metoden for samhandlingslæring, der reelle problemstillinger fra offentlig og private aktører i næringsliv og forvaltning, skal løses i tverrfaglige studentgrupper i samarbeid med «problemeieren». Underviseren vil her påta seg rollen som ‘fasilitator for læring’, og hjelpe studentene med å utvikle evnen til å identifisere problemstillinger og utfordringer, og å lære ny fagkunnskap både sammen og av hverandre. Dette er en viktig arbeidsmetode, som ligner mye på det studentene vil møte i arbeidslivet etter fullført studieløp. Metoden baserer seg på det som i dag tilbys ved LANDSAM (‘selvprogrammering’) og i faggruppen Agroøkologi ved BIOVIT (‘aksjonslæring’). Målet er at studentene skal utvikle gode samarbeidsegenskaper både innad og mellom ulike fagdisipliner, å forstå hverandres faguttrykk/-språk, og å kunne kommunisere med både akademia og samfunnet utenfor. Studentene vil også lære å bruke sin egen fagkunnskap inn mot gruppesamarbeid og se nytten/behovet for alle fagdisipliner

Mentorordning: studentene vil være en viktig læringsressurs, og delta aktivt i undervisningen og vurderingen av hverandre. Dette vil bygges på ‘peer mentoring’ og ‘peer assessment’, som er en pedagogisk støttemodell. Målet her er å maksimere læringspotensialet hos studentene under problem- og prosjekt-baserte læringsaktiviteter. Studentene skal være mer bevisst sin egen læringsprosess mens de lærer (og ikke etterpå), og å få eierskap til den. Underveisvurderingen er uformell og tillitsbasert gjennom mentor-mentee relasjoner, arrangert av faglig ansvarlig. Oppfølging (gjennom aktiv bruk av milepæler og refleksjon), motivering (gjennom aktiv bruk av utfordringer og støtte), og meningsfull tilbakemelding (basert på involvering og erfaring), er viktige elementer.

Digital undervisning, -gruppearbeid og -seminarer: For emnene innen urbant landbruk er det ønskelig å øke mulighetene for digitalisering av undervisningen, gruppearbeid og seminarer, for å bedre mulighetene for læring, undervisning og samhandling mellom studenter, undervisere, eksterne aktører i samfunnet – nasjonalt og internasjonalt. Dette vil også åpne opp for at studentene kan gjennomføre disse emnene, eller deler av emnene, mens de er på utveksling ved andre universitet, og slik øke mulighetene for spennende og nye emnekombinasjoner for studentene. Det er viktig at bruken av nettbaserte løsninger støtter studentaktiv læring på en god måte, derfor vil det digitale tilbudet innen emnene være under konstant utvikling, og endringer mellom år vil forekomme. En kombinasjon av nettbaserte løsninger og fysisk samling på universitetet vil forberede studentene på et stadig mer digitalisert arbeidsliv. Det vil også gi erfaring i fordeler og ulemper ved bruk av slike løsninger, og hvordan god kommunikasjon og samhandling kan opprettholdes digitalt. Det digitale tilbudet i studentenes andre, valgfrie emner vil variere med den enkelte emneansvarliges avgjørelser, basert på undervisningsmulighetene i emnet.

Studentaktiv læring: studentene vil møte mer dynamiske læringsformer, der deres egen læring står i fokus og fagkunnskapen tilpasses den enkeltes behov innenfor gitte problemstillinger (siden de vil ha ulik bakgrunn, vil de ha ulike behov for faglig påfyll). De vil være svært viktige bidragsytere inn mot læringsmiljøet i fellesskap, og vil kunne påvirke de læringsaktivitetene som benyttes. Læringsmiljøet utvikles i fellesskap innen studentgruppen og med underviserne/fasilitatorene, og studentenes tilbakemeldinger vil være med på å forme studieprogrammet, aktiviteter og læringsformer over tid.

Fasilitering av læring: studentene vil oppleve at underviserens rolle vil være mer i retning av en ‘fasilitator for læring’, som vil legge til rette for, og hjelpe studentene med, å søke ny kunnskap rettet mot den enkeltes interesseområde, eller rettet mot behovet innen den aktuelle problemstillingen som det jobbes med. Fasilitatoren vil «tilrettelegge, veilede og støtte studentene i deres læringsprosess» (NMBUs læringsfilosofi). Dette kan foregå via tradisjonelle forelesninger innenfor eget fagområde, ved å invitere inn eksterne fagpersoner, hjelp og veiledning til å finne kilder, opprette kontakt med andre fagpersoner/-miljøer, osv. Det er viktig at studentene ‘lærer å lære’, lærer å søke kunnskap, klarer å reflektere over hvilken kunnskap som kreves ved ulike problemstillinger, og forstår hvordan dette kan anvendes

Refleksjon: Studentene skal bli bevisst sin egen læring. Dette oppnås ved å legge stor vekt på refleksjon både av læring, og som metode for læring. Over tid vil dette kunne gi studentene en dypere forståelse av prosessene som skjer under læring og i et gruppesamarbeid. Som en konsekvens av refleksjonen ønsker vi også å oppnå individuell ansvarlighet inn i et gruppesamarbeid. Målet er en god, felles læringsprosess der alle er likeverdige partnere, som jobber mot et felles mål. Studentene vil derfor bli bedt om å skrive sin egen refleksjonsdagbok, som over tid vil dokumentere læringen og utviklingen i prosessen.

Utveksling: studentene vil oppfordres til utvekslingsopphold for å øke erfaringsgrunnlaget, få internasjonal erfaring og oppleve andre arbeidsmetoder, læringsmetoder, samarbeidsmetoder og få tilgang til andre/flere emner innen urbant landbruk enn det NMBU (og Norge) kan tilby

Internship: studenter som ikke drar på utveksling i løpet av masterstudiet, vil oppfordres til å benytte muligheten med emnene innen «internship» ved fakultetene. «Internship» er et emne (med studiepoeng) der studenten deltar i et forhåndsdefinert arbeid i en relevant bedrift/næringsaktør/forvaltning, som avsluttes med en rapport og en presentasjon av rapporten. Dette vil gi en god, næringsrelatert erfaring, der akademisk fagkunnskap kan knyttes opp mot samfunnets og bedriftens behov. Studenten får mulighet til å opparbeide studiepoeng, samtidig som de bidrar til å løse oppgaver for samfunnet.

Studentene vil oppleve ulike former for vurdering i studieløpet. I tillegg til de tradisjonelle vurderingsformene, som muntlig- og skriftlig eksamen, obligatoriske aktiviteter og øvelser, semesteroppgaver og rapporter, så vil studentene i emnene innen urbant landbruk også erfare andre vurderingsformer.

Gjennom samarbeidslæringsprosessen vil studentene gjøres ansvarlig for sin egen og gruppas læring. Studentene må selv vurdere læringsprosessen, og både sitt eget utbytte av denne og sitt eget bidrag gjennom skriftlige innleveringer. For å være i stand til å gjøre en slik vurdering må studentene øke sin bevissthet rundt egen og andres læring. Til dette vil det benyttes refleksjon, og en refleksjonsdagbok/-rapport vil være obligatorisk for hver enkelt student. Underveisvurdering vil også bli gjennomført gjennom ‘mentorordningen’.

I tillegg til egen og andre studenters vurdering underveis i studieløpet, vil studentene få jevnlige tilbakemeldinger på ulike typer av faglig arbeid fra fagpersoner (også eksterne), og dette vil samlet fungere som en form for mappevurdering. I denne mappevurderingen vil også refleksjonsrapporten/-dagboken, og egen vurdering av læringsprosessen og den faglige utviklingen inngå. Det vil brukes tid på å utvikle et godt pedagogisk system for mappeevalueringer og gode tilbakemeldinger til studentene, slik at studentene oppnår en læringseffekt av vurderingen og kan bruke disse til faglig utvikling gjennom studieløpet.

Masteroppgaven forsvarers og diskuteres med student og sensorer før en endelig karakter fastsettes.