De fleste boller og brød har vært gjennom en lang reise før de havner i butikkhyllen. For at du skal få akkurat det produktet du drømmer om, sørger tidligere matviter Maria for topp kvalitet og trygghet hele veien.
Sliter du også med å motstå fristelsen når duften av fersk bakst treffer neseborene på vei gjennom butikken? Da er sjansen stor for at du har smakt en rosinbolle fra bakeriet til Siv Maria Nguyen.
Hver time eltes, heves og bakes nemlig 18 000 boller på Lantmännen Unibakes bakeri i Lier, som deretter sendes videre med lastebiler til bensinstasjoner og dagligvarebutikker over hele landet.
Siv har jobbet i Lantmännen Unibake siden 2019 – det samme året hun fullførte masteroppgaven sin i matvitenskap og ernæring ved NMBU.
– Jeg fikk faktisk jobben gjennom NMBU. Jeg ble kontaktet av studieveilederen min, som fortalte at Lantmännen Unibake trengte folk med fagkompetanse. Og siden de tok over driften her i 2020, har jeg fått være med helt siden starten – det er utrolig moro.
– Et perfekt karrieresteg
Lantmännen Unibake er Norges største leverandører av fryste bakervarer til storhusholdning og dagligvare. I 2020 utvidet konsernet med et supermoderne håndverksbakeri i Lier, hvor de i tillegg til boller produserer alt fra klassiske skolebrød til egne surdeigsprodukter og rustikke rundstykker.
– For meg var det et perfekt karrieresteg som jeg har lært masse av. Jeg jobber hele tiden med å utvikle rutiner og heve kompetansen til de ansatte. Jeg arrangerer blant annet kurs og holder også kurs selv.
For at det du plukker med deg fra bakehylla skal smake akkurat like deilig som det lukter, kontrollerer Siv hver eneste detalj i produksjonen. På fagspråket er hun det som kalles en QESH-koordinator.
– QESH står for quality, environment, safety og health. Kort fortalt betyr det at jeg jobber med kvalitetssikring. Det handler om alt som kan påvirke smak og utseende – altså alt som foregår fra produktene utvikles av bakerne våre, til de havner i butikkhyllen.
Appetitten styres av ulike sanseinntrykk
Matinteressen har vært der siden barndommen, og Siv visste tidlig at hun ville studere noe som hadde med det spiselige å gjøre. Dermed falt valget på restaurant og matfag på videregående. Likevel var det noe helt annet enn kvalitetskontroll som fanget interessen hennes til å begynne med.
– Jeg har alltid likt å lage mat, men det skjuler seg så mye mer bak selve matlagingen. Hvordan råvarene er fremstilt, og produktene er utviklet, er vel så viktig. I tillegg handler mye om sanseinntrykk og forventninger. Det syns jeg er kjempespennende!
Nettopp hva det er som påvirker smaksopplevelsen når vi spiser, ble også en viktig del av masteroppgaven på NMBU.
– Alle sansene er viktige når du spiser: Hva du føler, hva du lukter og hva du smaker. I matverdenen kalles dette sensorikk, og jeg bestemte meg raskt for at det var en faglig retning jeg ville ta. Dette er også grunnen til at jeg valgte å samarbeide med matforskningsinstituttet Nofima i forbindelse med masteroppgaven min.
Ville forske på fremtidsmat blant eldre
Oppgaven gikk ut på å utforske hva eldre syns om nye, alternative proteinkilder på middagstallerkenen. Målet var å undersøke muligheter innenfor fremtidens mat, og målgruppen var ikke valgt tilfeldig.
– Eldre er en målgruppe som trenger mer oppmerksomhet i dagens marked. Jeg har hatt besteforeldre på eldrehjem selv, og sett at maten der har rom for forbedring.
– Når du blir eldre svekkes ofte også smaksløkene, noe som gjør at mange har en tendens til å øke saltinntaket. Derfor så vi på alternative saltkilder som kan utgjøre en lavere helserisiko – blant annet tang og tare.
– Vi hadde en sammensveiset klasse som var flink til å inkludere alle
Hva det er som påvirker den endelige smaken på et produkt var et viktig tema også i andre deler av undervisningen – noe hun har dratt mye nytte av i jobben som QESH-koordinator på Lier.
– Vi hadde mange ulike valgfag, og jeg valgte blant annet å brygge cider. Det var utrolig lærerikt å kunne spore ulike resultater tilbake til valg vi tok underveis i produksjonsprosessen – blant annet å finne ut hvorfor cideren ble sur eller søt.
– Dessuten er det alltid gøy å få lage og utvikle produkter. Sensorikk henger tett sammen med produktutvikling, som jeg gjerne vil jobbe mer med videre i karrieren.
I dag er kullet til Siv spredt i ulike stillinger rundt omkring i industrien, men kontaktnettverket fra matvitenskap på NMBU er godt å ha både i jobbsammenheng og sosialt.
– Det er godt å kjenne folk i ulike deler av matindustrien, som jeg kan diskutere med og lære av. Vi hadde en sammensveiset klasse som var flink til å inkludere alle. Selv om jeg bodde i Oslo, var det ikke noe problem få være med på alt det sosiale som skjedde.
– Jeg er veldig glad for at jeg har den faglige bakgrunnen jeg har, og at jeg er hos Lantmännen Unibake i dag. Jeg lærer masse som er utrolig verdifullt for framtiden.
Fakta
Master i Matvitenskap
Hva skal vi spise i fremtiden? Hvordan kan vi lage nok mat til hele verdens befolkning, uten at det går utover helse, klima og miljø? Med en master i matvitenskap får du verdifull og ettertraktet kunnskap om bærekraftig matproduksjon.
Hos oss får du tett oppfølging fra veilederen din og kan delta i spennende forskning underveis i studiet. Du får bruke topp moderne utstyr, som gjør deg godt forberedt når du skal ut i arbeidslivet. Våre studenter har mye tid til praktisk arbeid i laboratoriet og i Matpiloten – Norges eneste forskningsfabrikk for mat. Vi har også et eget innovasjons-laboratorium for studenter, FoodLabs, hvor du selv kan prøve deg fram for å lage nye matprodukter.
Over nitti prosent av studentene våre har fått seg en relevant jobb innen seks måneder etter fullførte studier.
Les mer om hva de tidligere studentene våre jobber med her.
For opptak til femårig masterprogram i matvitenskap, er det krav om realfagskompetanse.